(Kụsjan-Risjatạjim) [muligens: kusjitt (etiopier) med den dobbelte ondskap].

En mesopotamisk konge som undertrykte israelittene i åtte år, inntil Otniel utfridde dem. Han blir også kalt «kongen i Syria». (Dom 3: 7–11) Noen betrakter den andre halvdelen av navnet (Risjatajim) som navnet på et sted eller et område, mens andre oversetter det med «dobbelt ondskap». ’Kusjan’ blir i Habakkuk 3: 7 brukt som en parallell til Midjan. Det sies imidlertid at kong Kusjan-Risjatajim var fra Mesopotamia (hebr. ʼArạm naharạjim; jf. 1Mo 24: 10, hvor den samme betegnelsen blir brukt for å beskrive hvor Nakors by i Syria lå). En liste som er laget av farao Ramses III, nevner et område i det nordlige Syria med navnet Qusanaruma, og noen forskere foreslår dette som det mulige setet for denne kongens herredømme. Kusjan-Risjatajim var den første som i alvorlig grad undertrykte Israel i dommertiden.