(Kvirịnius).

En romersk stattholder i Syria på den tiden da keiser Augustus gav befaling om den «registreringen» som førte til at Jesus ble født i Betlehem. (Lu 2: 1, 2) Hans fulle navn var Publius Sulpicius Quirinius.

I «Chronographus Anni CCCLIIII», en liste over romerske konsuler, forekommer navnet Kvirinius i år 12 f.v.t. sammen med navnet Messala. (Chronica Minora, redigert av T. Mommsen, München 1981, bd. 1, s. 56.) Den romerske  historieskriveren Tacitus gir en kortfattet oversikt over Kvirinius’ liv. Han skriver: «Han [Kvirinius] stammet fra munisipiet Lanuvium, men som en djerv feltherre og til takk for sitt ivrige virke ellers hadde han oppnådd konsulatet under den guddommelige Augustus og etter sin storm på homonadernes forskansninger i fjellene ved Kilikias grenser også triumfatorutmerkelser. Han ble satt ved Gaius Caesars side som rådgiver, da denne unge mannen førte overkommandoen i Armenia.» (Årbøkene, III, 48 [s. 171]) Han døde i år 21 e.v.t.

Tacitus nevner ikke Kvirinius’ forbindelse med Syria. Den jødiske historieskriveren Josefus forteller at Kvirinius ble sendt til Syria som stattholder samtidig med at Coponius ble utnevnt til romersk hersker over Judea. Han sier: «Kvirinius, en romersk senator, som hadde gått gradene gjennom alle de offentlige embeter opp til stillingen som konsul, en mann som i høy grad hadde utmerket seg også på andre områder, kom til Syria, utsendt av keiseren for å være stattholder over folket og for å skattlegge deres eiendom. Coponius, en mann av ridderstanden, ble sendt sammen med ham, for å herske over jødene med full myndighet.» Josefus forteller videre at Kvirinius kom til Judea, som han også hadde fått myndighet over, og befalte at det skulle foretas en skattlegging der. Dette skapte stor uvilje og førte til et mislykket forsøk på å gjøre opprør, ledet av «Judas fra Gaulanitis». (Jewish Antiquities, XVIII, 1, 2, 3, 4 [i, 1]) Dette er tydeligvis det opprøret som Lukas omtaler i Apostlenes gjerninger 5: 37. Ifølge Josefus’ beretning fant det sted i «det trettisjuende året etter keiserens seier over Antonius i slaget ved Aktion». (Jewish Antiquities, XVIII, 26 [ii, 1]) Det tyder på at Kvirinius var stattholder i Syria i år 6 e.v.t.

I mange år var det bare denne stattholderperioden som kunne bekreftes av den verdslige historie. Men i 1764 fant man i Roma en innskrift som går under betegnelsen Lapis Tiburtinus. Den inneholder riktignok ikke Kvirinius’ navn, men den inneholder andre opplysninger som de fleste forskere mener bare kan passe på Kvirinius. (Corpus Inscriptionum Latinarum, redigert av H. Dessau, Berlin 1887, bd. 14, s. 397, nr. 3613.) Den opplyser at han da han kom til Syria, ble stattholder (eller legat) for ’andre gang’. Basert på innskrifter som er funnet i Antiokia, og som inneholder Kvirinius’ navn, mener mange historikere at Kvirinius også var stattholder i Syria i en periode før vår tidsregning.

Man vet imidlertid ikke med sikkerhet hvor Kvirinius passer inn i rekken av de stattholdere i Syria som historien omtaler. Josefus nevner Quintilius Varus som stattholder i Syria omkring og etter Herodes den stores død. (Jewish Antiquities, XVII, 89 [v, 2]; XVII, 221 [ix, 3]) Også Tacitus omtaler Varus som stattholder i tiden omkring Herodes’ død. (The Histories, V, IX) Josefus sier at Varus’ forgjenger var Saturninus (C. Sentius Saturninus).

I betraktning av de vitnesbyrd som peker i retning av at Kvirinius tjente som stattholder i Syria i en tidligere periode, mener mange forskere at denne første perioden kan tidfestes til årene 3–2 f.v.t. Disse årstallene stemmer med den bibelske beretningen, men det grunnlag disse forskerne bygger på, er feilaktig. De fører opp Kvirinius som stattholder i denne perioden fordi de plasserer hans embetstid etter Varus’ embetstid, og således etter Herodes den stores død, som de i samsvar med den vanlige oppfatningen feilaktig tidfester til år 4 f.v.t. (Se HERODES nr. 1 [Tidspunktet for Herodes’ død]; KRONOLOGI.) (Av samme grunn, det vil si ut fra den usikre antagelse at Herodes døde i år 4 f.v.t., anslår de at Varus var stattholder fra år 6 til år 4 f.v.t.; beregningen av lengden på hans embetstid bygger imidlertid på gjetning, ettersom Josefus ikke oppgir noe årstall for når den begynte eller endte.) Hva Jesu fødsel angår, peker de beste vitnesbyrdene på år 2 f.v.t. Kvirinius’ tid som stattholder må derfor ha innbefattet dette året eller en del av det.

Noen bibelkommentatorer gjør oppmerksom på at det ordet som Lukas bruker, og som vanligvis blir oversatt med «stattholder» eller «landshøvding», er hegemọn. Dette greske ordet blir brukt om romerske legater, prokuratorer og prokonsuler, og grunnbetydningen av det er «leder», «fører» eller «høytstående embetsmann». Noen mener derfor at Kvirinius på det tidspunkt da det som Lukas omtaler som den «første registreringen», fant sted, innehadde embetet som keiserens spesielle legat i Syria, med ekstraordinær myndighet. Noe annet som kan bidra til å kaste lys over saken, er Josefus’ tydelige omtale av et dobbeltherredømme i Syria, idet han i sin beretning nevner to personer, Saturninus og Volumnius, som tjente samtidig som «stattholdere i Syria». (Jewish Antiquities, XVI, 277, 280 [ix, 1]; XVI, 344 [x, 8]) Hvis Josefus har rett når han omtaler Saturninus og Varus som to på hverandre følgende stattholdere i Syria, er det således mulig at Kvirinius tjente samtidig med enten Saturninus (slik som Volumnius hadde gjort) eller Varus forut for Herodes’ død (som trolig fant sted i år 1 f.v.t.). The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Knowledge legger  fram dette synspunktet: «Kvirinius stod i nøyaktig det samme forhold til Varus, stattholderen i Syria, som Vespasian senere stod i til Mucianus. Vespasian førte krigen i Palestina mens Mucianus var stattholder i Syria, og Vespasian var legatus Augusti, idet han hadde nøyaktig samme tittel og formelle rang som Mucianus.» – 1957, bd. IX, s. 375, 376.

En innskrift som ble funnet i Venezia (Lapis Venetus) omtaler en folketelling som ble foretatt av Kvirinius i Syria. Den gir imidlertid ingen mulighet til å fastslå om folketellingen fant sted i hans første eller i hans andre periode som stattholder. – Corpus Inscriptionum Latinarum, redigert av T. Mommsen, O. Hirschfeld og A. Domaszewski, 1902, bd. 3, s. 1222, nr. 6687.

Lukas er kjent for sin nøyaktighet når det gjelder historiske opplysninger, og det er derfor god grunn til å godta hans omtale av Kvirinius som stattholder i Syria omkring tidspunktet for Jesu fødsel som historisk korrekt. En må ikke glemme at Josefus, som i virkeligheten er den eneste kilden vi ellers har hva dette angår, først ble født i år 37 e.v.t., altså nesten 40 år etter Jesu fødsel. Lukas, derimot, var allerede lege og reiste rundt sammen med Paulus omkring år 49 e.v.t., da Josefus bare var en tolv år gammel gutt. Av disse to skulle derfor Lukas være den beste kilden til pålitelige opplysninger om hvem som var stattholder i Syria like før Jesu fødsel. Justinus martyr, en palestiner som levde på 100-tallet e.v.t., henviste til de romerske opptegnelser som bevis for at Lukas var nøyaktig i sin omtale av Kvirinius som stattholder på den tiden da Jesus ble født. (A Catholic Commentary on Holy Scripture, redigert av B. Orchard, 1953, s. 943.) Det finnes ingen vitnesbyrd om at Lukas’ beretning noen gang er blitt dratt i tvil av tidlige historieskrivere, ikke engang av tidlige kritikere, slike som Celsus.