Partiet mellom hofte og kne. Det hebraiske ordet som blir gjengitt med «lår», kan også brukes i betydningen «side», for eksempel om siden av tabernaklet eller om siden av et alter. – 2Mo 40: 24; 2Kg 16: 14.

Sverdet ble båret «ved siden», ved låret. (2Mo 32: 27; Dom 3: 16, 21; Høy 3: 8; Sl 45: 3) I Åpenbaringen 19: 11–21 blir Kristus Jesus framstilt som en kriger som rir ut på en hvit hest for å kjempe mot «villdyret» og jordens konger og deres hærer. Hans tittel, «kongers Konge og herrers Herre», blir kunngjort ved at den står skrevet på hans ytterkledning, ved låret, der hvor sverdet – et symbol på myndighet – vanligvis ble båret.

De israelittiske prestenes underbenklær skulle nå fra hoftene og til lårene – det vil si dit hvor lårene sluttet – slik at prestenes nakenhet var godt skjult under tjenesten ved helligdommen og ved Jehovas alter. Ellers skulle prestene dø. – 2Mo 28: 42, 43.

Når noen avla en ed, hendte det at han la den ene hånden sin under låret til den som eden ble avlagt for. (1Mo 24: 2–4, 9; 47: 29–31) Se KROPPSSTILLINGER, GESTER, SYMBOLSKE HANDLINGER (Edsavleggelse), hvor betydningen av dette blir forklart. Å slå seg på låret var et uttrykk for sorg, bedrøvelse eller anger. – Jer 31: 19; Ese 21: 12.

Hva betyr det at «låret» til en kvinne som hadde begått ekteskapsbrudd, skulle «svinne inn»?

Hvis en mann mistenkte sin hustru for å ha vært utro, skulle han føre henne til presten. Presten stilte kvinnen fram for Jehova, tok noe hellig vann (øyensynlig rent, friskt vann), strødde litt støv fra gulvet i tabernaklet i det og vasket de forbannelser som han hadde skrevet ned, ut i det. Etter at hun hadde sverget på at hun var uskyldig, skulle hun drikke vannet. Hvis hun var skyldig, ville hennes «lår svinne inn» og hennes mage svulme opp. Hvis hun var uskyldig, ville det ikke skje noe med henne. – 4Mo 5: 12–31.

I denne forbindelse brukes ordet «lår» tydeligvis som en eufemisme for kjønnsorganene. (Jf. 1Mo 46: 26.) Det er rimelig å anta at straffen berørte de organene som overtredelsen gjaldt. (Jf. Mr 9: 43–47.) Uttrykket «svinne inn» kan referere til at kjønnsorganene svant inn, slik at kvinnen ble ufruktbar og ikke lenger kunne unnfange barn. Det at det sies at kvinnen skulle bli befruktet av sin mann hvis hun var uskyldig, kan tyde på at en utro kvinne ville bli fratatt muligheten for å bli gravid. (4Mo 5: 28) Hvis hustruen hadde gjort seg skyldig i ekteskapsbrudd, ville hennes mage dessuten svulme opp som følge av forbannelsen – altså ikke som følge av graviditet, som ville bli betraktet som en velsignelse. – Se også LEND.

Dette kan ikke sammenlignes med den mørke middelalders ildprøver, som det noen ganger nærmest krevde et mirakel å overleve. Det var ikke noe i selve vannet som kunne få slike følger som dem som er nevnt. Men det var hellig vann, og det var hellig jord eller støv i det, og de forbannelsene som var skrevet ned, ble vasket ut i det. Det lå derfor en kraftig symbolikk i det hele, og vannet ble drukket framfor Jehova, etter at det var blitt avlagt en høytidelig ed overfor ham. Det var ingen usikkerhet forbundet med sakens utfall. Hvis kvinnen var skyldig, sørget Jehova for at vannet på mirakuløst vis forårsaket de resultater hun fortjente. Det var dødsstraff for ekteskapsbrudd, men i slike tilfeller som dette hadde man ikke de to vitnene som krevdes. (4Mo 35: 30; 5Mo 19: 15) Man kjente som regel heller ikke navnet på den skyldige mannen, som også fortjente dødsstraff.