Det navnet som den ene av de to demonbesatte mennene som Jesus Kristus møtte i området øst for Galilea-sjøen, brukte på seg selv. Dette var åpenbart ikke mannens egentlige navn, ettersom det ifølge beretningen hentydet til at han var besatt av mange demoner. Det kan være at det var den fremste av disse demonene som fikk mannen til å si at hans navn var Legion. I det første århundre bestod en romersk legion vanligvis av 6000 mann, noe som kan gi en pekepinn om hvilket stort antall demoner det dreide seg om. Denne mannen og den andre demonbesatte mannen var så ville at ingen våget å gå forbi i nærheten av de gravene hvor de holdt til. Under demonenes innflytelse gikk den mannen som sa at hans navn var Legion, omkring uten klær, og dag og natt ropte han høyt og slo seg selv med steiner. Det hadde vært gjort mange forsøk på å binde ham, også med fotjern og lenker, men det var nytteløst. Jesus Kristus frigjorde de to mennene fra demonenes makt. Etter å ha blitt drevet ut gikk demonene inn i en svinehjord og fikk svinene til å styrte utfor et stup og ned i Galilea-sjøen, hvor de døde. – Mt 8: 28–34; Mr 5: 1–20; Lu 8: 26–39; se GADARENERE; SVIN.

Flere opplysninger om de romerske legionene gis i artikkelen HÆR (Romerriket).