[hebr. namẹr; aram. nemạr; gr. pạrdalis].

Et av de store kattedyrene. Leoparden har vanligvis nokså lys pels med svarte flekker ordnet i brutte ringer. (Jer 13: 23) De fleste leoparder blir omkring 120 cm lange, halen ikke innbefattet. I nyere tid er det drept en god del leoparder i nærheten av Jerusalem, men dette dyret var trolig mye mer tallrikt i oldtidens Palestina. (Høy 4: 8) Geparden, eller jaktleoparden, som regnes blant de raskeste av alle pattedyr, fantes også tidligere i Palestina, og det hebraiske ordet namẹr kan ha betegnet både den og leoparden. Geparden skiller seg ut fra leoparden ved at den ikke kan trekke klørne helt inn, og ved at flekkene dens ikke er ordnet i ringer.

I Bibelen hentydes det til leopardens hurtighet (Hab 1: 8) og til hvordan den ofte ligger og venter i nærheten av byene, klar til å kaste seg over husdyr som måtte passere. (Jer 5: 6; Ho 13: 7) Som en skarp kontrast til dette sies det at leoparden og kjeet fredelig skal legge seg ned sammen under Messias’ styre. – Jes 11: 6.

I Daniel 7: 6 er leoparden med fire vinger og fire hoder et bilde på det greske verdensrike, som beseiret Medo-Persia med en leopards hurtighet. Også det villdyret som stiger opp av havet i apostelen Johannes’ syn, er «likt en leopard». – Åp 13: 1, 2; se DYR, SYMBOLSKE.

Det hebraiske ordet lạjisj, som vanligvis blir oversatt med «løve» (Job 4: 11; Ord 30: 30), blir i Jesaja 30: 6 (NV) oversatt med «leopard», ettersom ’løven’ (lavịʼ ) er nevnt tidligere i det samme verset.