Levittene ble ikke tildelt noe eget område, ettersom Jehova var deres arv. (4Mo 18: 20; 5Mo 18: 1, 2) Men Jehova befalte at de andre stammene skulle gi dem i alt 48 byer med tilhørende beitemarker. (4Mo 35: 1–8) Etter en tid fikk levittene de byene de skulle ha (Jos 21: 1–8), og 13 av disse tilfalt prestene. (Jos 21: 19; se PRESTENES BYER.) Av de 48 byene ble 6 satt til side som tilfluktsbyer for slike som av vanvare hadde tatt livet av noen. – Jos 20: 7–9; se TILFLUKTSBYER.

Det at levittene ble spredt rundt omkring i de andre stammenes områder, var en oppfyllelse av den profetien Jakob uttalte på sitt dødsleie. – 1Mo 49: 5–7.

Levittene hadde rett til når som helst å kjøpe tilbake hus som de hadde solgt i byene sine, og hvis de ikke gjorde det, fikk de dem tilbake i jubelåret. Beitemarkene omkring byene skulle aldri selges. – 3Mo 25: 32–34; se LEVITTER.