Metallstykke, stein eller leirklump, festet i enden av en snor, slik at snoren, når loddet hang fritt, dannet en vertikal linje. Dette redskapet gjorde det mulig å oppføre murer og andre byggverk som var rette, som stod «i lodd». Tømrere, murere og andre håndverkere brukte slike lodd.

I forbindelse med gjenoppbyggingen av templet i Jerusalem blir Serubabel framstilt med et lodd (bokst. «steinen [el. vektloddet], tinnet», ifølge den massoretiske tekst) i hånden. (Sak 4: 9, 10) Som forutsagt la Serubabel ikke bare grunnvollen til templet, men han førte tilsyn med arbeidet helt til det var fullført. – Esr 3: 8–10; 6: 14, 15.

I et syn fikk Amos se Jehova stå på en mur som var oppført etter et lodd, og som derfor opprinnelig hadde vært loddrett. Jehova Gud ble sett med et lodd i hånden, og profeten fikk vite at Gud anbrakte et lodd midt iblant sitt folk. Ettersom Israel ikke holdt mål når det gjaldt å følge en rett linje i åndelig forstand, ettersom folket ikke handlet i samsvar med Jehova Guds krav, ville Jehova fullbyrde dommen og «ikke lenger bære over med det». Israels offerhauger skulle bli lagt øde, dets helligdommer skulle bli herjet, og Gud ville ’reise seg mot Jeroboams hus med et sverd’. (Am 7: 7–9) Som en oppfyllelse av disse ordene ble Israel lagt øde og byen Samaria ødelagt av assyrerne i 740 f.v.t.