I De hebraiske skrifter er adjektivet chasịdh gjengitt med «lojal» og «den lojale» og kan også gjengis med «den som viser kjærlig godhet». (5Mo 33: 8; Sl 18: 25, NW, fotn.) Substantivet chẹsedh henspiller på godhet, men det innebærer mer enn bare å vise en slik ømhet eller godhet som har sitt utspring i kjærlighet, selv om det omfatter slike trekk. Chẹsedh er en godhet som i kjærlighet blir rettet mot noen eller noe inntil hensikten med dette er oppnådd. Det er en slik form for godhet som Gud gir uttrykk for overfor sine tjenere, og som de gir uttrykk for overfor ham. Den har med lojalitet å gjøre, en rettferdig, hengiven, hellig lojalitet, og chẹsedh blir derfor blant annet gjengitt med ’kjærlig godhet’ og ’lojal kjærlighet’. – 1Mo 20: 13; 21: 23; se KJÆRLIG GODHET.

I De greske skrifter blir substantivet hosiọtes og adjektivet họsios brukt i omtrent samme betydning. Disse ordene overbringer tanken om hellighet, rettferdighet, ærefrykt; det å være hengiven, from; det å oppfylle alle sine forpliktelser overfor Gud på en omhyggelig måte. Det innebærer at man står i et godt forhold til Gud.

Det ser ikke ut til at det finnes noe norsk ord som nøyaktig uttrykker den fulle betydningen av de hebraiske og greske ordene, men uttrykket  «lojalitet», som jo innbefatter tanken om hengivenhet og trofasthet når det blir brukt i forbindelse med Gud og tjenesten for ham, har omtrent det samme betydningsinnhold. Den beste måten å få tak i den fulle betydningen av de bibelske begrepene på er å undersøke hvordan de blir brukt i Bibelen.

Jehovas lojalitet. Jehova Gud, Den Aller Helligste, som er hengitt til rettferdigheten, og som viser ubrytelig kjærlig godhet overfor dem som tjener ham, handler i samsvar med det som er rettferdig og sant, også overfor sine fiender, og han er fullt ut pålitelig. Det sies om ham: «Store og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge. Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, ettersom du alene er lojal?» (Åp 15: 3, 4) På grunn av sin lojalitet overfor det som er rett og rettferdig, og på grunn av sin kjærlighet til sitt folk føler Jehova seg tilskyndt til å treffe de nødvendige rettslige avgjørelser, noe som fikk en engel til å si: «Rettferdig er du, Den som er og som var, Den Lojale, fordi du har truffet disse avgjørelsene.» – Åp 16: 5; jf. Sl 145: 17.

Jehovas lojalitet kommer også til uttrykk i forbindelse med de pakter han har inngått. (5Mo 7: 9) På grunn av den pakten han hadde inngått med sin venn Abraham, viste han i århundrer langmodighet og barmhjertighet overfor Israels nasjon. (2Kg 13: 23) Gjennom sin profet Jeremia rettet han denne anmodningen til Israel: «’Vend tilbake, du frafalne Israel,’ lyder Jehovas utsagn. ’Jeg skal ikke senke mitt ansikt i vrede mot dere, for jeg er lojal.’» (Jer 3: 12) De som er lojale mot ham, kan fullt ut sette sin lit til ham. I en bønn om hjelp sa David til ham: «Mot den lojale vil du handle lojalt; mot den uklanderlige veldige mann vil du handle uklanderlig.» (2Sa 22: 26) David oppmuntret folket til å vende seg bort fra det som er ondt, og gjøre det som er godt, «for,» som han sa, «Jehova elsker rett, og han skal ikke forlate sine lojale. Til uavgrenset tid skal de visselig bli beskyttet». – Sl 37: 27, 28.

De som er lojale mot Jehova, kan regne med at han holder seg nær til dem og hjelper dem helt til avslutningen på deres trofaste livsløp, og de kan føle seg fullstendig trygge ettersom de vet at han ikke glemmer dem, uansett hvilken situasjon som oppstår. Han vokter deres vei. (Ord 2: 8) Han vokter deres liv, deres sjeler. – Sl 97: 10.

Jesus Kristus. Da Jesus Kristus var på jorden, var det til stor styrke for ham å vite at Gud hadde latt det bli forutsagt at han – den som i første rekke kunne omtales som Guds «lojale» – ikke skulle bli forlatt i Sjeol. (Sl 16: 10) På pinsedagen i år 33 anvendte Peter denne profetien på Jesus, idet han sa: «[David] forutså . . . og talte om Kristi oppstandelse, at han ikke ble forlatt i Hades, og at hans kjød heller ikke så forråtnelse. Denne Jesus har Gud oppreist, noe vi alle er vitner om.» (Apg 2: 25–28, 31, 32; jf. Apg 13: 32–37.) I The Expositor’s Greek Testament sies det i en kommentar til Apostlenes gjerninger 2: 27 at det hebraiske ordet chasịdh (som er brukt i Sl 16: 10) «ikke bare betegner en som er from og gudfryktig, men også en som er gjenstand for Jehovas kjærlige godhet». – Redigert av W.R. Nicoll, 1967, bd. II.

Gud krever lojalitet av sine tjenere. Jehova Gud krever at hans tjenere er lojale. De må etterligne ham. (Ef 5: 1) Apostelen Paulus oppfordrer de kristne til å «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». (Ef 4: 24) Idet han anbefaler dem å be i menigheten, sier han: «Derfor ønsker jeg at mennene på ethvert sted fortsetter å be, idet de oppløfter lojale hender, uten vrede og diskusjoner.» (1Ti 2: 8) Lojalitet er en viktig egenskap som må kjennetegne en mann for at han skal kunne tjene som tilsynsmann i Guds menighet. – Tit 1: 8.