Lovprisning forbindes gjerne med det å prise Gud som et uttrykk for tilbedelse. Å lovprise kan imidlertid også bety å gi uttrykk for ros eller beundring. Det hebraiske verbet halạl blir gjengitt med «lovprise» og noen ganger med «rose seg». (Sl 113: 1; Ord 27: 1; Jes 38: 18; se HALLEL; HALLELUJA.) Det greske verbet ainẹo blir oversatt med «lovprise». (Ro 15: 11) Noen beslektede ord blir også gjengitt med «ros» eller «rose». (1Kt 4: 5; 11: 2) Det greske substantivet hỵmnos, som det norske ordet «hymne» kommer fra, inneholder tanken om lovprisning eller en lovsang rettet mot Gud. – Mr 14: 26, NW, fotn.

Å lovprise Guds navn vil si å lovprise Den Høyeste selv. (Sl 69: 30) Han fortjener den største lovprisning, for han er «god», selve innbegrepet av moralsk høyverdighet, Skaperen, de nødstiltes hjelper og den som utfrir sine tjenere og holder dem oppe. (Sl 135: 3; 150: 2; 1Kr 16: 25, 26) Han vil aldri dele denne lovprisningen med livløse bilder, som ikke kan hjelpe sine tilbedere. – Jes 42: 8.

Lovprisning inntok en viktig plass i israelittenes tilbedelse av Jehova. Ettersom Den Allmektige ble lovprist fra alle hold, het det om ham at han ’bodde i Israels lovprisninger’. (Sl 22: 3) Kong David organiserte prestene og levittene for at de skulle lovprise Jehova med sang og musikk. Denne ordningen fortsatte i det templet som Salomo bygde, og i årene som fulgte, ledet prestene og levittene lovprisningen idet de brukte inspirerte tekster som er blitt bevart i Salmenes bok. – 1Kr 16: 4–6; 23: 2–5; 2Kr 8: 14; se MUSIKK.

Trofaste tjenere for Jehova lot ikke noe få hindre dem i å gi ham den lovprisning som han alene har krav på. Profeten Daniel holdt ikke opp med å lovprise Jehova da dette ble erklært ulovlig og den som gjorde det, kunne bli straffet ved å bli kastet i løvegraven. (Da 6: 7–10) Jesus Kristus talte og gjorde ikke noe av seg selv og var på den måten det aller beste eksempel når det gjaldt å lovprise sin Far. Gjennom hele sitt liv og hele sin tjeneste, også ved de miraklene han utførte, brakte Guds Sønn pris og ære til sin Far. – Lu 18: 43; Joh 7: 17, 18.

De kristne i det første århundre fortsatte å bruke de inspirerte salmene i sin lovprisning av Jehova. Dessuten fantes det tydeligvis kristne sanger – «lovsanger til Gud», eller hymner, og «åndelige sanger», det vil si sanger som handlet om åndelige ting. (Ef 5: 19; Kol 3: 16) De kristnes lovprisning er imidlertid ikke begrenset til sang. De lovpriser også Jehova ved sitt liv og ved  sin levende interesse for andre menneskers åndelige og materielle velferd. – He 13: 15, 16.

Ros. Å rose seg selv er et tegn på stolthet og virker ikke oppbyggende på tilhørerne. Det er ukjærlig, for det innebærer at en opphøyer seg selv over andre. (1Kt 13: 4) Ros, eller ’lovprisning’, er bare på sin plass når det er noe som kommer spontant fra upartiske iakttakere som ikke har noe å vinne ved sin ros. – Ord 27: 2.

Det å bli rost av andre kan også by på en utfordring. Det kan framkalle en følelse av overlegenhet eller stolthet og således føre til en persons fall. På den annen side kan ros som blir tatt imot i den rette ånd, ha en positiv virkning på en person. Den som blir rost, kan kanskje ydmykt erkjenne at han står i gjeld til Jehova Gud, og føle seg tilskyndt til å leve opp til sitt moralske ry. Et inspirert ordspråk peker på at ros, eller lovprisning, kan åpenbare et menneskes sanne karakter, for det heter: «Rensedigelen er for sølv, og smelteovnen er for gull; og en mann er i samsvar med sin lovprisning [ros prøver karakteren, NE].» – Ord 27: 21.

Ikke noe menneske kan oppnå større ros enn det å bli godkjent av Gud. En slik ros, eller «pris», vil bli gitt når Herren Jesus Kristus åpenbarer seg i herlighet. (1Kt 4: 5; 1Pe 1: 7) Den avhenger ikke av kjødelige omstendigheter, men av om en person har levd på en måte som sømmer seg for en tjener for Jehova. (Ro 2: 28, 29; se JØDE.) Inntil det skjer, vil fremtredende myndighetspersoner og andre kanskje rose sanne kristne fordi de er lovlydige og ærlige. (Ro 13: 3) Når de som iakttar dem, blir klar over at de har en så god oppførsel nettopp fordi de er trofaste tjenere for Jehova, er det til pris for Jehova og hans Sønn, som de er lojale disipler av.