En lege som var en av apostelen Paulus’ trofaste medarbeidere. Det var han som skrev Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Av hans skrifter framgår det at han var en velutdannet mann, og hans bruk av medisinske uttrykk vitner om hans bakgrunn som lege. – Lu 4: 38; Apg 28: 8.

Lukas omtaler seg ikke som et øyenvitne til de begivenheter i Jesu liv som han har nedtegnet i sin evangelieberetning. (Lu 1: 2) Det ser derfor ut til at han ble en kristen først en eller annen gang etter pinsedagen i år 33.

I Apostlenes gjerninger omtaler Lukas seg selv på en indirekte måte ved å bruke pronomenene «vi» og «oss». (Apg 16: 10–17; 20: 5 til 21: 18; 27: 1 til 28: 16) Han var sammen med Paulus i Troas på apostelens andre misjonsreise og fulgte ham derfra til Filippi, hvor han kan ha blitt igjen inntil Paulus vendte tilbake dit på sin tredje misjonsreise. Da det nærmet seg slutten på denne misjonsreisen, ble Lukas med Paulus til Judea (Apg 21: 7, 8, 15), og mens apostelen satt fengslet i Cæsarea i omkring to år, skrev Lukas sannsynligvis sitt evangelium der (ca. 56–58 e.v.t.). Da Paulus skulle stilles for retten i Roma, reiste Lukas med ham. (Apg 27: 1; 28: 16) Ettersom  Apostlenes gjerninger dekker begivenheter fra år 33 og fram til og med de to årene da Paulus var i fangenskap i Roma, men ikke omtaler utfallet av Paulus’ anke til keiseren, er det sannsynlig at Lukas fullførte denne boken i Roma omkring år 61.

Lukas sendte hilsener til de kristne i Kolossai da Paulus skrev til dem fra Roma (ca. 60/61), og apostelen omtalte ham som «den elskede lege». (Kol 4: 14) Da Paulus skrev til Filemon fra Roma (ca. 60/61), tok han med hilsener fra Lukas og omtalte ham som en av sine «medarbeidere». (Flm 24) Lukas ble hos Paulus og var sammen med ham kort tid før han led martyrdøden, noe som framgår av Paulus’ uttalelse: «Bare Lukas er hos meg.» – 2Ti 4: 11.

Noen hevder at Lukas ikke var jøde, en antagelse de hovedsakelig baserer på Kolosserne 4: 11, 14. Fordi Paulus først nevner «de omskårne» (Kol 4: 11) og deretter nevner Lukas (Kol 4: 14), trekker de den konklusjon at Lukas ikke var omskåret og altså ikke var jøde. Dette er imidlertid ikke noe avgjørende vitnesbyrd. I Romerne 3: 1, 2 står det at Gud betrodde sine inspirerte uttalelser til jødene. Og Lukas er en av dem som ble betrodd slike inspirerte uttalelser.

Det finnes heller ikke noe i Bibelen som gir grunnlag for å identifisere Lukas med Lukius, som er nevnt i Apostlenes gjerninger 13: 1, eller med Paulus’ slektning med samme navn som er omtalt i Romerne 16: 21.