(Lụkius) [fra en lat. rot som betyr «lys; opplysning»].

1. En mann fra Kyrene som tilhørte menigheten i Antiokia i Syria da Paulus drog ut derfra på sin første misjonsreise. – Apg 13: 1–3.

2. En kristen ’slektning’ av Paulus som var sammen med Paulus i Korint under hans tredje  misjonsreise da han skrev brevet til romerne. Lukius sendte hilsener til de kristne i Roma. – Ro 16: 21.