[mandeltre].

1. Byen Betels tidligere navn, som den etter alt å dømme hadde fått av de kanaaneiske innbyggerne. Jakob benyttet navnet Betel (som betyr «Guds hus») om det stedet hvor han fikk en drøm med en åpenbaring fra Gud, et sted hvor Abraham tidligere hadde slått leir. (1Mo 28: 16–19; 35: 6) Man mener at det er ruinene av Lus som ligger ved landsbyen Beitin, 17 km nord for Jerusalem. Det ser ut til at navnet Betel til slutt fortrengte navnet Lus, senest på den tiden da israelittene erobret Kanaan. (Dom 1: 22) I noen bibeloversettelser står det i Josva 16: 2 (NO, EN, NB, KJ, RS) om Efraims grense: «Fra Betel gikk grensen til Lus.» På dette grunnlag mener noen at Betel og Lus var to forskjellige byer. Men i andre nyere oversettelser står det her «Bet-el-lus» (JP), «Betel-lus» (JB), «Betel (det vil si Lus)» (AT) eller «Betel, som hører til Lus» (NV ). Etter første kapittel i Dommernes bok blir navnet Lus ikke lenger brukt. – Se BETEL nr. 1.

Det hebraiske ordet luz, som svarer til byens navn, forekommer også i 1. Mosebok 30: 37, hvor det blir brukt i forbindelse med de stavene av mandeltre som Jakob benyttet seg av.

2. Navnet på en by som ble bygd i «hetittenes land» av en mann fra Betel (Lus) som hadde samarbeidet med israelittiske krigere av Josefs hus, slik at de kunne innta Betel. I likhet med Rahab og hennes familie fikk også denne mannen og hans familie beholde livet. Men i motsetning til Rahab forsøkte han ikke å knytte seg til israelittene, noe som kan tyde på at det ikke var en sann frykt for og verdsettelse av Jehova, Israels Gud, som fikk ham til å stå til tjeneste for dem. Han foretrakk å dra til hetittenes land, hvor han bygde en by som han kalte Lus, utvilsomt til minne om sin hjemby. Han blir ikke hedret i Bibelen ved å bli nevnt ved navn, slik Rahab blir. (Dom 1: 23–26) Noen holder det for sannsynlig at byens navn er bevart i navnet al-Louaize, som er navnet på noen ruiner som ligger 20 km østsørøst for Sidon.