Lykke er en tilstand av velvære som kjennetegnes av en viss stabilitet, av følelser som spenner fra tilfredshet til en dyp og intens glede over livet, og av et naturlig ønske om at denne tilstanden skal vedvare. Lykke er derfor noe dypere og mer varig enn glede.

Det hebraiske ordet for «lykkelig» er ʼẹsjer. (Sl 40: 4) Det beslektede verbet, ʼasjạr, betyr «prise lykkelig». (1Mo 30: 13) Disse hebraiske ordene brukes om mennesker. De betegner ofte en tilstand som er et resultat av en positiv handling, for eksempel det at man har handlet hensynsfullt mot den ringe eller vist frykt for Jehova. (Sl 41: 1; 112: 1) Det greske ordet som blir gjengitt med «lykkelig», er makạrios.

I Salmene og Ordspråkene og spesielt i Jesu Kristi bergpreken blir det pekt på hva som fører til at mennesker blir lykkelige. Flere norske bibeloversettelser (deriblant NO, EN, NB) har uttrykket «salige» i disse utsagnene, som derfor ofte blir kalt «saligprisninger». I Ny verden-oversettelsen blir imidlertid ʼẹsjer og makạrios gjengitt med «lykkelig» i stedet for «salig», siden «salig» er et noe foreldet uttrykk. I flere engelske bibeloversettelser blir de samme ordene gjengitt med «blessed» (velsignet). Men «lykkelig» er en mer nøyaktig oversettelse av de bibelske uttrykkene som er brukt her, for både hebraisk og gresk har egne ord for «velsigne» (hebr. barạkh; gr. eulogẹo). Mange nyere bibeloversettelser til engelsk gjengir da også ʼẹsjer og makạrios med «lykkelig». (CK, JB, Ph, Ro, TEV, Yg, NW mfl.) Makạrios blir for øvrig gjengitt med «lykkelig» visse steder i NO, EN og NB, for eksempel i Apostlenes gjerninger 26: 2.

Jehova og Jesus Kristus. Jehova er ’den lykkelige Gud’, og hans Sønn, Jesus Kristus, blir kalt «den lykkelige og eneste Makthaver». (1Ti 1: 11; 6: 15) Til tross for at Jehovas overherredømme er blitt utfordret ved at ondskapen ble innført både i himmelen og på jorden (se JEHOVA), er Jehova forvisset om at hans hensikt vil bli gjennomført. Ikke noe kan finne sted uten at han tillater det. (Jes 46: 10, 11; 55: 10, 11) Når han har vist langmodighet ved å tillate forhold som han har makt til å forandre, har han gjort det i en bestemt hensikt, med et bestemt mål for øye, og derfor er han lykkelig. Apostelen Paulus skriver at «Gud, enda det er hans vilje å vise sin vrede og å gjøre sin makt kjent, med stor langmodighet har tolerert vredens kar, som var gjort egnet til tilintetgjørelse, for at han kunne gjøre kjent sin herlighets rikdom over barmhjertighetens kar, som han på forhånd har beredt til herlighet». – Ro 9: 22–24.

Salmisten sier: «Jehovas herlighet skal bestå til uavgrenset tid. Jehova skal fryde seg over sine gjerninger.» (Sl 104: 31) Han er den største og ypperste Giver, som aldri forandrer seg eller blir bitter i stedet for gavmild, barmhjertig og kjærlig, selv om noen skapninger viser utakknemlighet. «Enhver god gave og enhver fullkommen gave kommer ovenfra, for den kommer ned fra himmellysenes Far, og hos ham er det ingen forandring i form av skyggens dreining.» (Jak 1: 17) Hans Sønn, Jesus Kristus, som har full tillit til sin Far og alltid gjør det som behager ham, er også lykkelig. (Joh 8: 29) Til og med under prøvelser og lidelser bevarte Jesus en indre glede. – He 12: 2; jf. Mt 5: 10–12.

Hvordan er det mulig å oppnå sann lykke?

For å oppnå all den lykke det er gitt løfte om i Bibelen, er det nødvendig å stå i et godt forhold til Gud, elske ham og tjene ham trofast. Det er ikke mulig å oppnå sann lykke uten å være lydig mot Jehova. Hans velsignelse er en forutsetning for lykke, som er en av hans ’gode og fullkomne gaver’.

Lykke er ikke noe man oppnår ved å skaffe seg makt eller materiell rikdom. Jesus sa: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apg 20: 35) Om den som er hensynsfull mot den ringe og derved erfarer lykken ved å gi, blir det sagt: «Jehova selv skal vokte ham og bevare ham i live. Han skal prises lykkelig på jorden.» (Sl 41: 1, 2) Det som bidrar til sann lykke, er kunnskap om Jehova, den visdom som skriver seg fra ham, og dessuten den tilrettevisning og tukt han gir. (Ord 2: 6; 3: 13, 18; Sl 94: 12) Et virkelig lykkelig menneske setter sin lit til Jehova (Ord 16: 20), har sin lyst i Jehovas lov og vandrer i samsvar med den  (Sl 1: 1, 2; 112: 1), gir akt på det som er rett (Sl 106: 3), og frykter Gud (Sl 128: 1).

En lykkelig nasjon. En hel nasjon, et helt folk, kan være lykkelig hvis folket har Jehova som sin Gud og holder hans lover. (Sl 33: 12; 144: 15) Etter Davids rettferdige herredømme, i den tiden kong Salomo fulgte Jehovas lov, var Israels nasjon trygg og lykkelig, og israelittene var «tallrike som sandkornene som er ved havet; de spiste og drakk og gledet seg». (1Kg 4: 20, 25; 10: 8; 2Kr 9: 7) Dette viser hvilken virkning et rettferdig styre har i en nasjon. (Jf. Ord 29: 2, 18.) De nasjonalistiske jødene trodde at de var ’den lykkelige nasjon hvis Gud er Jehova’, fordi de var Abrahams og Jakobs kjødelige etterkommere, men Jesus gjorde det klart for dem hvilke krav de måtte oppfylle for at deres nasjon skulle være lykkelig. (Sl 33: 12) Han sa rett ut til dem at Guds rike skulle bli tatt fra dem og «gitt til en nasjon som frambringer dets frukter». (Mt 21: 43) Apostelen Peter benyttet senere uttrykket «nasjon» om de åndsavlede som er i forening med Kristus. Han sa: «Dere er ’en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til spesiell eiendom, for at dere vidt og bredt skal forkynne hans dyder’ som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys.» – 1Pe 2: 9.

Hva Jesus Kristus sa om hvordan man blir lykkelig. Jesus innledet sin bergpreken på en kraftfull måte ved å regne opp ni egenskaper og forhold som kan føre til at et menneske blir lykkelig og vinner Guds gunst og muligheten til å arve himlenes rike. (Mt 5: 1–12) Her er det verdt å merke seg at det som fører til velsignelse og lykke, ikke er de forhold et menneske befinner seg i på grunn av tid og uforutsett hendelse, og heller ikke visse gode gjerninger som blir utført av ren menneskekjærlighet. Sann lykke springer ut fra det som har med åndelighet å gjøre, med tilbedelsen av Gud og med oppfyllelsen av Guds løfter. Jesus sier for eksempel: «Salige er de fattige i ånden . . . » (EN, NB), eller, gjengitt på en mer forståelig måte: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.» (Mt 5: 3) Han sier videre: «Lykkelige er de som sørger, for de skal bli trøstet.» (Mt 5: 4) Det er innlysende at han ikke sikter til alle mennesker som sørger av en hvilken som helst grunn. Det er tale om slike som sørger på grunn av sin åndelige fattigdom, sin syndige tilstand og de sørgelige følgene av at menneskene er befengt med synd. De sørger også fordi de hungrer og tørster etter rettferdighet. Gud legger merke til slike sørgende mennesker og velsigner dem ved å mette dem i åndelig forstand, slik Jesus lovte: «De skal bli mettet.» – Mt 5: 6; jf. 2Kt 7: 10; Jes 61: 1–3; Ese 9: 4.

I Åpenbaringen kommer Jesus Kristus – gjennom en engel – med sju utsagn om hvem som har grunn til å være lykkelige. (Åp 1: 3; 14: 13; 16: 15; 19: 9; 20: 6; 22: 7; 22: 14) I innledningen til boken heter det: «Lykkelig er den som leser opp og lykkelige de som hører denne profetis ord, og som holder de ting som står skrevet i den.» (Åp 1: 3) Og i det avsluttende kapitlet heter det: «Lykkelige er de som vasker sine lange kjortler, for at retten til å gå til livets trær kan bli deres, og for at de kan få adgang til byen [Det nye Jerusalem] gjennom dens porter.» – Åp 22: 14.

«Fryd dere i Jehova.» Det er tydelig at de som oppnår virkelig lykke, er de som utgjør Guds ’hellige nasjon’ (1Pe 2: 9), og alle andre som er knyttet til denne nasjonen, og som av hjertet tjener og adlyder Jehova. Salmisten sier: «Fryd dere i Jehova, dere rettferdige, og takk hans hellige minne.» (Sl 97: 12) Apostelen Paulus kommer med en lignende formaning i et brev til den kristne menighet: «Gled dere alltid i Herren. Igjen vil jeg si: Gled dere!» (Flp 4: 4) Et menneske finner derfor ikke lykken i sin rikdom eller visdom eller sine egne bedrifter, men i kunnskapen om Jehova, og Jehova gir dette rådet: «La ikke den vise rose seg av sin visdom, og la ikke den veldige mann rose seg av sin velde. La ikke den rike rose seg av sin rikdom. Men la den som roser seg, rose seg av dette: at han har innsikt, og at han har kunnskap om meg, om at jeg er Jehova, den som øver kjærlig godhet, rett og rettferdighet på jorden; for i disse ting finner jeg virkelig behag.» – Jer 9: 23, 24.