Et uttrykk som brukes i Jesaja 14: 13, hvor det fortelles at Babylons konge sa i sitt hjerte: «Over Guds stjerner skal jeg løfte min trone, og jeg skal sette meg på møtefjellet, i de fjerneste områder i nord.»

Noen bibelkommentatorer mener at det med «møtefjellet» her siktes til et høyt fjell langt mot nord som ifølge babylonsk oppfatning var gudenes bolig. Ordene i Jesaja 14: 13 er imidlertid ikke en profeti om en virkelig uttalelse som Babylons konge skulle komme med, men viser snarere hvilke ambisjoner og hvilken innstilling han ville ha. (Jf. Jes 47: 10.) Ordene inngår i et ordspråkaktig utsagn som de hjemvendte israelittene skulle ’framføre mot Babylons konge’. (Jes 14: 1–4) Det er derfor logisk at uttrykket «møtefjellet» må ses i lys av Bibelen og ikke i lys av den hedenske forestillingen som Babylons konge muligens hadde. Babylons konge ville absolutt ikke nære noe ønske om å ’løfte sin trone over stjerner’ som tilhørte en gud han selv tilbad. Dessuten viser Jesaja 14: 14 tydelig at det ikke siktes til en av de babylonske gudene, men til Den Høyeste. «Møtefjellet» har altså å gjøre med Den Høyeste Gud.

På Jesajas tid var det bare ett fjell hvor Jehova Gud i en viss forstand møttes med sitt folk, og det var Sion-fjellet (dette navnet kom med tiden til å omfatte tempelområdet på Moria-fjellet). (Jf. Jes 8: 18; 18: 7; 24: 23; Joe 3: 17.) Det kunne med rette kalles «møtefjellet», for ved helligdommen der skulle alle voksne israelittiske menn tre fram for Jehovas ansikt tre ganger om året. (2Mo 23: 17) Denne oppfatningen bekreftes av Salme 48: 1, 2 hvor det sies at Sion-fjellet lå «i nord», akkurat som «møtefjellet» lå «i de fjerneste områder i nord».