Et uttrykk som blir brukt både om Moses’ telt (2Mo 33: 7) og om det hellige tabernaklet som ble reist i ødemarken. (2Mo 39: 32, 40; 40: 2, 6, 7, 22, 24, 26, 29, 30, 32, 34, 35) Før tabernaklet ble reist, tjente Moses’ telt en tid som midlertidig helligdom. Dette var fordi skystøtten, som representerte Jehovas nærvær, stod «ved» (sannsynligvis foran) inngangen til dette teltet når Moses hadde gått inn i det, og fordi Jehova kommuniserte med ham der. Grunnen til at det ble kalt «møteteltet», var øyensynlig at folket måtte gå dit for å søke svar hos Jehova og altså i en viss forstand kunne møte Jehova der. (2Mo 33: 7–11) Det var etter alt å dømme av samme grunn det hellige tabernaklet ble omtalt som «møteteltet». – Se TABERNAKLET.