Mage, buk
Med «mage» siktes det enten til magesekken (som hos noen dyr kan ha opptil fire rom) eller til mageregionen; med «buk» siktes det gjerne til mageregionen.
I tillegg til at det hebraiske ordet bẹten blir brukt om mageregionen (Dom 3: 21, 22; Ord 13: 25), blir det flere ganger brukt i betydningen «morsliv; liv» i forbindelse med svangerskap og fødsler (1Mo 25: 23, 24; Job 1: 21; Sl 127: 3; For 11: 5; Jes 44: 2; Ho 9: 11). Det finnes imidlertid et annet hebraisk ord som mer spesifikt refererer til morslivet, nemlig rẹchem (el. rạcham). I Job 31: 15, hvor begge ordene forekommer, er bẹten oversatt med «mors liv», mens rẹchem er oversatt med «mors skjød»: «Han som dannet meg i mors liv, dannet han ikke også ham, ja, gikk ikke én og den samme i gang med å berede oss i mors skjød?» – Se også 1Mo 49: 25; Sl 22: 10; Ord 30: 16.
Det hebraiske ordet bẹten, som har grunnbetydningen «mage; buk», blir brukt som et begrep innenfor arkitekturen i 1. Kongebok 7: 20, hvor det er tale om «utbuktningen» på en søyle.
Det greske ordet koilịa refererer til et «hulrom», «noe som er hult», og blir oversatt med «mage» (1Kt 6: 13; se Int), «buk» (Flp 3: 19), «(mors)liv» (Lu 1: 15, 41; 23: 29), «innvoller» (Mt 15: 17) og «indre» (Joh 7: 38), alt etter sammenhengen.
Ordet «buk» blir brukt billedlig om kjødelig begjær (Ro 16: 18; Flp 3: 19) og om det stedet som ens tale eller argumenter utgår fra (Job 15: 2; 32: 18, 19). Da Jona befant seg i fiskens buk, sammenlignet han fiskens indre med Sjeol. Han sa: «Fra Sjeols buk ropte jeg om hjelp.» Dette sa han fordi han var så godt som død, med mindre Jehova ville utfri ham på mirakuløst vis. – Jon 2: 2.
Under Moseloven måtte en person som ofret et dyr, gi «magen» (hebr. qevạh), det vil si magesekken, til presten. (5Mo 18: 3) I De kristne greske skrifter leser man at apostelen Paulus anbefaler Timoteus å bruke litt vin av hensyn til sin mage (gr. stọmakhos). – 1Ti 5: 23.
