De romerske koloniene ble administrert av magistrater, som i de greske byene ble kalt strategoi. Et råd av magistrater kunne bestå av tre, fire, som regel fem, men noen ganger så mange som ti eller tolv personer. Magistratenes oppgaver bestod i å opprettholde ro og orden, å forvalte økonomien, å behandle rettssaker og dømme lovbrytere og å gi ordre om fullbyrdelse av straffer. I noen tilfeller ble navnet på magistrater preget på byenes mynter. Betjenter, eller liktorer, stod til deres disposisjon og utførte deres ordrer. – Se BETJENT.

 Magistratene i den romerske kolonien Filippi (Apg 16: 12) fikk Paulus og Silas satt i blokken uten lov og dom. Dagen etter sendte magistratene noen betjenter for å sette dem fri. Paulus ville imidlertid offentlig forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap som han forkynte, og krevde at magistratene selv kom og løslot dem. Magistratene, som var redd for å få problemer med Roma fordi de hadde prylt romerske borgere, kom med en inntrengende anmodning til Paulus og Silas og løslot dem. – Apg 16: 19–39.