(Mạon).

1. En etterkommer av Kaleb gjennom Sjammai. Maon kan ha vært stamfar til innbyggerne i Bet-Sur, eventuelt den mest fremtredende personen i byen eller grunnleggeren av byen. – 1Kr 2: 42, 45.

2. En by i Judas fjellområde. (Jos 15: 20, 48, 55) Israels konge Saul forfulgte David og hans menn inn i det ødemarksområdet som omgav Maon. Da Saul fikk høre om et filistisk innfall i landet, ble han imidlertid nødt til å oppgi jakten. (1Sa 23: 24–28) På et senere tidspunkt ble Davids menn uforskammet behandlet av Nabal, en rik jordeier som åpenbart bodde i Maon. (1Sa 25: 2–11) Denne byen anses for å være identisk med Tell Ma’in (Horvat Maon [Bi-Yehuda]), som ligger på et høydedrag 13 km sørsørøst for Hebron.