Et mykt, fettrikt vev som fyller hulrommene i knokler. Det finnes to slags marg, den gule og den røde. Hos voksne mennesker er de lange rørknoklene fylt med gul, inaktiv marg som hovedsakelig består av fett, mens de flate knoklene – knoklene i hodeskallen, ribbena, brystbenet og bekkenbenet – inneholder rød, aktiv marg. Den røde margen spiller en viktig rolle i forbindelse med bloddannelsen. Den utskiller de røde blodcellene, som frakter oksygen, foruten blodplatene, som setter blodet i stand til å koagulere, og en stor andel av de hvite blodcellene, som i hovedsak har til oppgave å bekjempe infeksjoner. Som et bloddannende organ virker benmargen direkte inn på den enkeltes helse og livskraft. I Jobs bok (21: 24) hentydes det således til det at en person er velnært og frisk, ved at det blir sagt at «margen i hans ben blir holdt saftig».

Israelittene brukte tydeligvis benmarg fra dyr som mat. (Jf. Mi 3: 2, 3.) Margen har høy næringsverdi, ettersom den er rik på proteiner, fett og jern. Det er derfor passende at Jehovas gjestebud for alle folkene omfatter symbolske «margfulle retter som er rike på olje». – Jes 25: 6.

I Hebreerne 4: 12 blir «Guds ord» billedlig omtalt som et våpen som er skarpere enn noe tveegget sverd, og som kan trenge igjennom en persons tanker og motiver og så å si trenge helt inn til margen, innerst i knoklene.