[hebr. rimmạh, toleʽạh, tolạʽath; gr. skọleks].

Langstrakte, virvelløse dyr som beveger seg krypende eller buktende. I Bibelen blir ordene mark og orm ofte brukt om insektlarver. (2Mo 16: 20, 24; Jes 14: 11; 66: 24) Mange larver lever i råtnende vegetabilsk og animalsk  materiale og i levende vev, som gir varme til eggklekkingen og næring til larvene.

Det kan se ut som om noen larver, for eksempel fluelarven, mangler hode, men angående dette sier The Smithsonian Series (bd. 5, s. 343): «Den smalnende enden av kroppen er hodeenden, men selve hodet er trukket helt inn i kroppen. Den åpningen hodet er forsvunnet inn i, tjener som munn, og fra den stikker to kloaktige haker fram. Disse tjener som både kjever og gripeorganer.»

Bibelen hentyder til at mark og ormer lever av dødt organisk materiale. (Job 7: 5; 17: 14; 21: 26; 24: 20; Jes 14: 11) Hvis israelittene la til side noe av den mannaen de fikk på mirakuløst vis, og gjemte det til neste morgen, gikk det mark i det, og det stinket. Dette gjaldt likevel ikke den mannaen som ble sanket på den sjette dagen og spart til sabbaten. (2Mo 16: 20, 24) Jesus nevnte «mark» i forbindelse med Gehenna. Med Gehenna hentydet han åpenbart til den avfallsplassen utenfor Jerusalem hvor ild fortærte avfallet, og hvor det krydde av mark på råtnende avfall som lå i nærheten av ilden, men ikke i den. – Mr 9: 48; jf. Jes 66: 24; se GEHENNA.

Noen ganger blir ordene «mark» og «orm» brukt om kryp som lever av frukt og levende planter. – 5Mo 28: 39; Jon 4: 7.

Uttrykkene «mark» og «orm» blir også brukt billedlig. Bildad omtalte med forakt mennesket som en mark og en orm (Job 25: 6), og det ble forutsagt at Messias skulle bli sett på med hån og forakt, som en orm (Sl 22: 6). Jehova Gud omtalte Israel som en mark, en liten og hjelpeløs skapning som tilsynelatende var overlatt på nåde og unåde til enhver som gikk forbi. Men Jehova forsikret israelittene om at han skulle hjelpe dem, og han sa at de ikke skulle være redde. – Jes 41: 14.