En jødisk kvinne, søsteren til Lasarus og Maria i Betania. (Joh 11: 1, 2) Det ser ut til at Jesus ofte var gjest i deres hjem når han var i nærheten av Jerusalem. Han var nær knyttet til disse tre, for det sies uttrykkelig: «Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.» – Joh 11: 5.

Lukas forteller at da Jesus en gang kom «inn i en landsby», «tok en kvinne ved navn Marta imot ham som gjest i huset». (Lu 10: 38) På grunnlag av Matteus 26: 6, Markus 14: 3 og Johannes 12: 1–3 har noen framsatt den tanke at Marta var Simon den spedalskes hustru, enke eller kanskje datter. Men Bibelen inneholder ingen uttalelser som direkte støtter en slik oppfatning.

En gang da Jesus besøkte Lasarus, Maria og Marta, satte Maria seg «ved Herrens føtter», hvor hun «hele tiden lyttet til hans ord», mens Marta «var distrahert, idet hun tok seg av mange plikter». Hun ville at Maria skulle hjelpe til, og sa:  «Herre, betyr det ikke noe for deg at min søster har latt meg være alene om å stelle i stand? Si da til henne at hun skal være med og hjelpe meg.» Marta var tydeligvis opptatt av å dekke Jesu materielle behov. Men Jesus gjorde det klart at de åndelige verdier er langt viktigere, og gav henne en vennlig tilrettevisning: «Marta, Marta, du er bekymret og urolig for mange ting. Noen få ting er det imidlertid behov for, eller bare én. Maria har på sin side valgt den gode del, og den skal ikke bli tatt fra henne.» (Lu 10: 38–42) Jesus ville ha vært tilfreds med å få bare én ting å spise hvis dette hadde ført til at Marta også kunne ha fått større utbytte av hans undervisning.

Selv om man kan få inntrykk av at Marta var overdrevent opptatt av det materielle, må man ikke trekke den slutning at hun manglet interesse for åndelige spørsmål. Da Lasarus var død, var det Marta som gikk for å møte Jesus da han var underveis til Betania, mens Maria til å begynne med ble sittende hjemme (kanskje på grunn av sorg eller på grunn av de mange vennene som var på besøk). Marta viste at hun trodde på Jesus, da hun sa at Lasarus ikke ville ha dødd hvis Jesus hadde vært til stede. Hun sa også: «Jeg vet at han skal oppstå i oppstandelsen på den siste dag», noe som viser at hun trodde på oppstandelsen. I samtalens løp forklarte Jesus at han er «oppstandelsen og livet», og at de som viser tro på ham, skal bli levende, selv om de dør. Da han spurte Marta: «Tror du dette?», gav hun tydelig uttrykk for sin tro ved å svare: «Ja, Herre; jeg har trodd at du er Kristus, Guds Sønn, Den som skal komme til verden.» (Joh 11: 19–27) Dette utelukker selvfølgelig ikke at hun kan ha vært usikker på hva Jesus nå kunne eller ville gjøre i forbindelse med at hennes bror var død. (Jf. apostlenes holdning slik den er beskrevet i Lu 24: 5–11.) Da de stod ved Lasarus’ grav og Jesus bad om at steinen foran den måtte bli fjernet, sa Marta: «Herre, det lukter sikkert allerede av ham, for det er fjerde dagen.» Men Jesus svarte med et spørsmål: «Sa jeg deg ikke at hvis du ville tro, ville du få se Guds herlighet?» Den fikk hun se da hennes bror ble oppreist. – Joh 11: 39–44.

Etter at Jesus hadde oppreist Lasarus, drog han bort. Senere vendte han tilbake til Betania og kom da sammen med blant andre Marta, Maria og Lasarus i Simon den spedalskes hus. Det ble servert et aftensmåltid der, og «Marta vartet opp» også denne gangen. Lasarus lå til bords, og det var ved denne anledningen Maria salvet Jesus med en kostbar, velluktende olje. (Joh 12: 1–8; Mt 26: 6–13; Mr 14: 3–9) Bibelen sier ikke noe om hva som senere skjedde i Martas liv, eller om når og hvordan hun døde.