(Mạssah) [prøve; prøvelse].

Et av navnene på det stedet ved Refidim hvor israelittene ble forsynt med vann på mirakuløst vis. På Jehovas befaling gikk Moses og noen av Israels eldste til klippen i Horeb. Der slo Moses på klippen. Vannet begynte da å strømme fram som en elv der i ødemarken. Moses kalte så stedet Massah (som betyr «prøve; prøvelse»), fordi israelittene hadde satt Jehova på prøve ved å murre i mangel på tro. Han kalte det også Meriba (som betyr «tretting»), fordi de hadde satt i gang en trette. – 2Mo 17: 1–7; Sl 105: 41.

Like før Moses døde, sa han til israelittene at de ikke skulle sette Jehova på prøve slik de hadde gjort ved Massah. (5Mo 6: 16; se også 5Mo 9: 22.) Da han velsignet Israel, henviste han igjen til det som skjedde den gangen, og nevnte at Levi i den forbindelse ble satt på prøve. (5Mo 33: 8) Med «Levi» siktes det i dette tilfellet kanskje til Levi stammes overhoder, nemlig Moses og Aron.

Senere kom salmisten med en formaning til israelittene om at de ikke måtte forherde sine hjerter i likhet med den generasjonen som vandret i ødemarken. Når han nevner Meriba og Massah, hentyder han åpenbart til at israelittene murret over mangel på vann ved Refidim, siden det som skjedde da, var typisk for deres troløse handlemåte gjennom hele den 40 år lange perioden. (Sl 95: 8–11) Det er etter alt å dømme denne tanken som formidles gjennom det sitatet av salmistens ord (fra den greske oversettelsen Septuaginta) som står i Hebreerne, kapittel 3: «Forherd ikke deres hjerter som ved den anledning da det ble vakt bitter vrede [Meriba], som på den dag da prøven [Massah] ble foretatt i ødemarken, da deres forfedre satte meg på prøve med en prøvelse, og enda hadde de sett mine gjerninger i førti år [bokst.: «og de så mine gjerninger i førti år»].» (He 3: 8, 9) Både Salme 95: 8 og Hebreerne 3: 8 kan dessuten sikte til det at Israel ved en senere anledning murret på grunn av mangel på vann ved Meriba i Kadesj-området. – 4Mo 20: 1–13.