Koking, steking og baking ble i den hebraiske husholdning vanligvis betraktet som kvinnenes oppgave, men ved visse anledninger hendte det at mennene tilberedte måltidene. (1Mo 18: 6–8; 27: 3–9, 14, 30, 31; 1Sa 8: 13; 2Sa 13: 8) Så lenge hebreerne bodde i telt, foregikk det meste av matlagingen sannsynligvis utendørs. Da de bosatte seg i Kanaan og begynte å bo i steinhus, ble en del av maten tilberedt innendørs, særlig i dårlig vær. (Dom 6: 19; 2Sa 13: 7–11) Det meste av matlagingen foregikk i forbindelse med aftensmåltidet, som var dagens hovedmåltid. (Lu 14: 12; Åp 3: 20) På den ukentlige sabbatsdagen kunne det ikke tilberedes noe, for ifølge Loven var det til og med forbudt å tenne opp ild på den dagen. – 2Mo 35: 3.

Hebreerne brukte forskjellige redskaper i forbindelse med matlagingen. Man hadde for eksempel håndkvernen, som ble brukt av husets kvinner. (5Mo 24: 6; Mt 24: 41; se KVERN.) Til krydderier og mindre mengder med korn klarte man seg med morter og støter. (4Mo 11: 8; se MORTER.) Brøddeig ble blandet i et deigtrau (2Mo 12: 34), og brødet ble bakt på et ildsted eller i en ovn. – 2Mo 8: 3; 1Kr 9: 31.

Ved tabernaklet og senere ved templet brukte man gafler. (2Mo 27: 3; 2Kr 4: 16) Det blir nevnt at prestene brukte en tregrenet gaffel. (1Sa 2: 12–14) Det er mulig at man i husholdningen  brukte en lignende gaffel til å ta opp kjøtt av gryten med. Det fantes forskjellige slags kniver som man skar opp kjøttet med under tilberedningen. Bibelen sier imidlertid ikke noe om at man brukte kniv og gaffel når man spiste.

Kokekarene var vanligvis laget av leire, men noen var laget av kobber; disse blir spesielt nevnt i forbindelse med helligdommen. (3Mo 6: 28) I den alminnelige husholdningen brukte man gryter, runde beholdere, av svært forskjellig størrelse. På egyptiske gravmalerier er det funnet avbildninger av bronsegryter med ben, og det var muligens slike kokekar israelittene i ødemarken tenkte på da de klaget og snakket om at de «satt ved kjøttgrytene» i Egypt. (2Mo 16: 3) Det hebraiske ordet som her er gjengitt med ’gryte’, ble vanligvis brukt om en type gryter med vid åpning som kunne brukes som vaskefat (Sl 60: 8) eller som kokekar (2Kg 4: 38–41; Ese 24: 3–5). Slike gryter fantes i forskjellige størrelser, fra den vanlige, på ca. 30 cm i diameter, og opp til meget store typer. Opprinnelig hadde disse relativt flate grytene ingen hanker, men på et tidspunkt etter at Israels rike var blitt delt, begynte man i Israel å bruke en type med to hanker.

Det er også blitt funnet kokekar med mindre åpning og med en eller to hanker. De var mer eller mindre kuleformede og målte fra 10 til 36 cm i diameter.

Israelittene hadde også fettgryter (eller panner) og baksteheller, som ofte ble brukt når kornofrene ble tilberedt. (3Mo 2: 5, 7; 7: 9; 1Kr 23: 29) I Geser er det blitt funnet baksteheller laget av leire. Disse bakstehellene har små fordypninger og kan minne om våre dagers vaffeljern. Baksteheller av jern ble også brukt. – Ese 4: 1–3.

Gryter blir noen ganger omtalt i en billedlig sammenheng i Bibelen. Før Jerusalem ble ødelagt i 607 f.v.t., ble byen sammenlignet med en gryte med vid åpning, og dens innbyggere med kjøttet i den. – Ese 11: 1–12; 24: 6–14; se KAR.