En pose, som regel laget av lær, som reisende, gjetere, bønder og andre bar over skulderen. Den ble brukt til proviant, klær og andre ting. Den må ikke forveksles med den mindre beltepungen, som ble brukt til gull-, sølv- og kobbermynter. (Mt 10: 9; Mr 6: 8) Davids ’hyrdeskreppe’ var uten tvil en slik matpose. (1Sa 17: 40) Da Jesus Kristus sendte ut de 12 apostlene og senere de 70 disiplene for at de skulle forkynne i Israel, sa han til dem at de ikke skulle ta med seg noen matpose. (Mt 10: 5, 9, 10; Lu 9: 3; 10: 1, 4) Jehova ville sørge for at deres behov ble dekket av andre israelitter, ettersom det var vanlig blant israelittene å vise gjestfrihet. Like før sin død lot imidlertid Jesus disiplene forstå at forholdene ville endre seg på grunn av motstand fra myndighetenes side, og han sa derfor til dem at de nå skulle ta med seg både pung og matpose. Ikke desto mindre skulle de fortsatt søke Guds rike først og ikke være bekymret for sine materielle behov. På den måten ville de vise at de stolte på at Jehova Gud ville sørge for dem i tjenesten. – Lu 22: 35, 36; Mt 6: 25–34.