(Mattatịas) [fra det hebr. navnet Mattitja, som betyr «Jehovas gave»].

1. Det greske navnet som blir brukt i Septuaginta om den korahittiske levitten Mattitja, Sjallums førstefødte. – 1Kr 9: 31; se MATTITJA nr. 2.

2. Den greske formen som i Septuaginta blir brukt i stedet for «Mattitja», navnet på en av «Jedutuns sønner». – 1Kr 25: 3; se MATTITJA nr. 1.

3. En mann av Juda stamme som i Jesu slektsregister på morssiden blir omtalt som «sønn av Amos». – Lu 3: 23, 25.

4. En annen mann av Juda stamme, i Lukas’ gjengivelse av Jesu slektsregister omtalt som «sønn av Seme’in». Han levde etter Serubabels tid. – Lu 3: 23, 26, 27.