(Mattịtja) [Jehovas gave].

1. En levitt som spilte på harpe da paktens ark ble ført fra Obed-Edoms hus til Jerusalem. (1Kr 15: 17–21, 25) Denne Mattitja var trolig en av de levittiske musikerne som David satte til å være tjenere framfor Arken «både for at de skulle gi påminnelse om Jehova, Israels Gud, og for at de skulle takke og lovprise ham» (1Kr 16: 4, 5), og han er sannsynligvis identisk med den Mattitja som senere ved loddkasting ble utvalgt blant «Jedutuns sønner» til å lede den 14. av de avdelingene som hver bestod av tolv levittiske musikere. – 1Kr 25: 1, 3, 9, 21.

2. En kehatittisk levitt av Korahs slekt; Sjallums førstefødte sønn. Denne Mattitja var blant de levittene som vendte tilbake fra landflyktigheten i Babylon, og han var betrodd «embetet å føre tilsyn med det som ble bakt i panner». – 1Kr 9: 31, 32.

3. En levitt eller prest som stod ved avskriveren Esras høyre side da Esra leste fra Moseloven for de jødene som var samlet i Jerusalem. – Ne 8: 1, 4.

 4. En israelitt, en av «Nebos sønner», som var blant dem som hadde tatt seg fremmede hustruer, men som sendte dem og deres sønner bort på Esras tid. – Esr 10: 25, 43, 44.