(Medẹba).

Medeba svarer til vår tids Madaba, en by som ligger på et lavt, lett skrånende høydedrag omkring 20 km øst for den nordlige enden av Dødehavet. Den gamle «kongeveien» forbandt byen med andre byer øst for Jordan. (Jf. 4Mo 20: 17.) Madaba ligger på en treløs, men fruktbar høyslette. På denne sletten, som i Bibelen blir kalt «Medeba-høysletten», er det gode beitemarker for saue- og geiteflokker. – Jos 13: 9, 16.

Etter at israelittene hadde beseiret amorittkongen Sihon, fikk Rubens stamme tildelt det området hvor Medeba lå. (Jos 13: 8, 9, 15, 16) Det ser ut til at amorittene tidligere hadde tatt Medeba fra moabittene. (4Mo 21: 25–30) Under en krig mot ammonittene flere hundre år senere beseiret kong Davids hær under Joabs ledelse noen arameiske (syriske) leietropper som hadde slått leir foran Medeba. – 1Kr 19: 6–16.

Ifølge innskriften på Mesja-steinen (linje 8) okkuperte Israels konge Omri (ca. 951–941 f.v.t.) «Mehedbas [Medebas] land». Av den 30. linjen på det samme monumentet framgår det at moabittkongen Mesja gjenoppbygde Medeba og andre byer i området. Det er imidlertid mulig at israelittene gjenvant herredømmet over Medeba da Jeroboam II (ca. 844–804 f.v.t.) «gjenopprettet Israels grense fra inngangen til Hamat og helt til Araba-havet». (2Kg 14: 25) Men dette kan bare ha vært for en kortere periode, for ifølge det utsagnet Jesaja kom med mot Moab (ca. 778 til etter 732 f.v.t.), var Medeba på det tidspunktet under moabittisk herredømme, og det ble forutsagt at moabittene skulle ’hyle’ over tapet av byen. – Jes 15: 1, 2.