Dyp, konsentrert tenkning som innebærer at en med alvor reflekterer over tidligere erfaringer, grunner over nåværende anliggender eller ettertenksomt overveier mulige framtidige begivenheter.

For å kunne meditere på rette måte må en være uforstyrret, alene med sine tanker. Isak gikk således en gang ut alene tidlig om kvelden for å meditere, muligens over sitt forestående ekteskap med Rebekka. (1Mo 24: 63) Og det var mens salmisten var alene i løpet av nattevaktene, at han mediterte over sin Skapers storhet. (Sl 63: 6) Hjertet bør meditere over det som er gagnlig, over Jehovas storslåtte virksomhet og ting som behager Jehova (Sl 19: 14; 49: 3; 77: 12; 143: 5; Flp 4: 8), og ikke være opptatt av de ondes planer. – Ord 24: 1, 2.

Den som mediterer over det som er gagnlig, vil ikke være tilbøyelig til å svare på en tåpelig måte. Han vil seriøst tenke over det som har betydning, og som følge av det vil svarene komme fra hjertet, og han vil ikke senere angre på det han har sagt. – Ord 15: 28.

Da Josva ble utnevnt til å lede Israels nasjon, fikk han beskjed om å lage en avskrift av Jehovas lov og (slik det blir gjengitt i mange bibeloversettelser) «meditere» (AS, KJ, JB, RS ), eller «grunne» (NO, EN, NB), over det som stod i den,  dag og natt. (Jos 1: 8) Det hebraiske ordet som her er oversatt med «meditere», eller «grunne», er haghạh. Grunnbetydningen av dette ordet er «å utstøte uartikulerte lyder», og det blir også gjengitt med «jamre», «knurre», «kurre» og «mumle». (Jes 16: 7; 31: 4; 38: 14; 59: 3) Det har dessuten betydningen «tale med dempet stemme» og «meditere». (Sl 35: 28; Ord 15: 28) Ny verden-oversettelsen har derfor et godt grunnlag for å gjengi befalingen i Josva 1: 8 på denne måten: «Du skal dag og natt lese i den med dempet stemme.» (Se også Sl 1: 2.) Når man leste med dempet stemme, ville de tankene man mediterte over, feste seg dypere i sinnet. I Gesenius’s Hebrew and Chaldee Lexicon (oversatt til engelsk av S. Tregelles, 1901, s. 215) sies det om haghạh: «Egentlig å snakke med seg selv, å mumle med dempet stemme, slik som en ofte gjør når en grubler over noe.» – Jf. Sl 35: 28; 37: 30; 71: 24; Jes 8: 19; 33: 18.

Apostelen Paulus sa til Timoteus at han skulle grunne over sin oppførsel, sin tjeneste og sin undervisning. Som tilsynsmann måtte Timoteus være spesielt nøye med at han forkynte den sunne lære og hadde en eksemplarisk livsførsel. – 1Ti 4: 15.

Urett tenkning. Etter at apostlene Peter og Johannes var blitt arrestert av høvedsmannen ved templet og de jødiske lederne hadde truet dem og pålagt dem ikke mer å undervise på grunnlag av Jesu navn, vendte de tilbake til de andre disiplene. I bønn til Gud henviste disse så til Davids profetiske ord, idet de sa: «’Hvorfor kom nasjoner i opprør og grunnet folkeslag på tomme ting? . . . ’ Ja, både Herodes og Pontius Pilatus sammen med mennesker av nasjonene og Israels folkegrupper var i sannhet samlet i denne by mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, for å gjøre de ting som din hånd og ditt råd hadde forutbestemt skulle skje.» – Apg 4: 1–3, 18, 21, 23–28.

De «tomme ting» det tales om her, er, slik sammenhengen viser, ikke den slags tomme ting som folk vanligvis søker i livet, men ting som er blottet for alt som er godt – tanker, tale og handlinger som i virkeligheten er rettet imot Jehova og hans tjenere – ting som er fullstendig nytteløse. – Apg 4: 25.

Kong David sa om dem som hatet ham og stod ham etter livet: «Svik fortsetter de å mumle om [en form av haghạh] dagen lang.» (Sl 38: 12) Her dreide det seg ikke bare om flyktige tanker. Det var tanker som hadde slått rot dypt i deres hjerte og drev dem til onde handlinger. Han som skrev Ordspråkene, sier om slike menn: «Det er herjing deres hjerte stadig grunner på [en form av haghạh], og det er vanskeligheter deres lepper stadig taler om.» – Ord 24: 2.

Jesus sa til dem som hatet ham: «Hvorfor resonnerer dere slik i deres hjerter?» (Mr 2: 8) Om alle som «undertrykker sannheten på en urettferdig måte», sier apostelen Paulus: «De ble tomhjernet i sine resonnementer, og deres uforstandige hjerte ble formørket.» Å hengi seg til slik tenkning vil vise seg å være dødbringende. – Ro 1: 18, 21.