«Medynk» blir ifølge Norsk Riksmålsordbok definert som «det å ynkes over en (i hans lidelse, motgang, uhell); (sterk) medlidenhet», og det synonyme begrepet «medfølelse» blir definert som «deltagende følelse overfor en annens (andres) lidelse, sorg, motgang ell. uhell». Et av de hebraiske ordene som overbringer tanken om medynk eller medfølelse, er verbet chamạl, som betyr «føle (vise eller ha) medynk; spare». (2Mo 2: 6; Mal 3: 17; Jer 50: 14) Det greske verbet oikteiro betyr «vise medynk», mens substantivet oiktirmọs står for medfølelse, medynk eller inderlig barmhjertighet. (Ro 9: 15; 12: 1; 2Kt 1: 3; Flp 2: 1; Kol 3: 12; He 10: 28) Det greske ordet splạgkhna (innvoller) kan betegne slike følelser som «inderlig hengivenhet» eller «inderlig medfølelse». – 1Jo 3: 17.

Det største eksemplet når det gjelder å vise medynk og medfølelse, er Jehova selv. Dette kom tydelig til uttrykk i hans forhold til israelittene. Han ikke bare følte med dem under deres trengsler i Egypt, men han frelste dem til slutt fra deres undertrykkere og sørget kjærlig for dem i ødemarken. (Jes 63: 7–9) Og til tross for at de etter at de hadde bosatt seg i det lovte land, gjentatte ganger var troløse mot ham, hørte han deres rop om hjelp og utfridde dem igjen og igjen av deres fienders hånd. – Dom 2: 11–19.

Til sist kom imidlertid israelittene til et punkt da de ikke lenger kunne angre. De praktiserte avgudsdyrkelse i stor stil ved å føre avguder helt inn i Jehovas helligdom og på den måten besmitte den. De hånte profetene og ringeaktet Jehovas ord. Den Høyeste kunne ikke lenger vise dem medynk. Han overgav dem derfor i kong Nebukadnesars hånd og fullbyrdet således den dommen som han på forhånd hadde kunngjort gjennom profetene. – 2Kr 36: 15–17; Jer 13: 14; 21: 7; Ese 5: 11; 8: 17, 18.

Når man ikke bør vise medynk. Alle som virkelig har lært Jehova å kjenne, ønsker å etterligne ham og bestreber seg på å vise medynk og være medfølende. (Ef 4: 32 til 5: 1) Det finnes imidlertid situasjoner da det ikke er på sin plass å vise medynk. Når noen fortsetter å synde og med overlegg handler i strid med Jehovas rettferdige veier, ville det være galt å vise medynk og beskytte dem mot å få den straffen de fortjener. – 5Mo 13: 6–11; He 10: 28.

Å gi etter for press og vise medynk når det er i strid med Guds vilje, kan få alvorlige konsekvenser. Dette framgår av det som skjedde med kong Saul. Tiden var kommet til at Guds dom skulle fullbyrdes over amalekittene, det første folket som rettet et uprovosert angrep mot israelittene etter at de hadde dratt ut av Egypt. Saul fikk beskjed om ikke å ha medynk med dem. Men han gav etter for press fra sine undersåtter og handlet ikke fullt ut i samsvar med Jehovas befaling. Jehova forkastet derfor Saul som konge. (1Sa 15: 2–24) Den som virkelig forstår at Jehova Guds veier er rette, og lar lojaliteten overfor Jehova komme på førsteplassen, kan unngå å begå den samme feilen som Saul begikk, og miste Jehovas godkjennelse.