Kvinners periodiske blødning fra livmorens slimhinner. Menstruasjonsblødningene inntrer som regel med cirka fire ukers mellomrom og varer vanligvis tre til fem dager. Den første menstruasjonen inntreffer i puberteten, og den siste inntreffer i slutten av overgangsalderen.

Bibelen forbinder menstruasjon med urenhet (3Mo 12: 2; Ese 22: 10; 36: 17), og en form av det hebraiske ordet for menstruasjon (niddạh) blir noen ganger oversatt med «menstruasjonsurenhet». (3Mo 15: 25, 26) En form av et annet hebraisk ord, dawẹh, som kan referere til sykdom (Kla 5: 17), blir oversatt med «menstruerende kvinne». (3Mo 15: 33; Jes 30: 22) Også uttrykket ’å ha det på kvinners vis’ refererer til det å ha menstruasjon. – 1Mo 31: 35.

Å være «uren» under Moseloven. Under Moseloven ble en kvinne betraktet som uren i sju dager i forbindelse med normal menstruasjon. Sengen hennes og hva som helst som hun ellers lå på eller satt på, ble også betraktet som noe som var urent. Enhver som rørte ved henne eller ved noe som hun hadde gjort urent, skulle vaske klærne sine og bade seg og forble så uren til kvelden. Hvis en kvinnes menstruasjonsurenhet kom på en mann som lå med henne (for eksempel ved at en kvinnes menstruasjon startet mens hennes ektemann hadde kjønnslig omgang med henne), ble han regnet for å være uren i sju dager, og enhver seng som han lå på, ble betraktet som uren.

En kvinne ble også betraktet som uren så lenge hun hadde en blodig utflod utenom menstruasjonen eller ’en utflod som varte lenger enn hennes menstruasjonsurenhet’, og i en slik periode ble alt som hun lå eller satt på, urent, og også mennesker som rørte ved noe av dette, ble urene. Når en slik unormal utflod opphørte, skulle hun telle sju dager fram, og så ble hun ren. På den åttende dagen skulle kvinnen ta med seg to turtelduer eller to dueunger til presten, som gjorde soning for henne ved å frambære den ene som et syndoffer for Jehova og den andre som et brennoffer. – 3Mo 15: 19–30; se REN, RENHET.

Hvis en mann og en kvinne med vitende og vilje hadde samleie mens hun hadde menstruasjon, skulle de begge bøte med livet. (3Mo 18: 19; 20: 18) Forbudet mot kjønnslig omgang under menstruasjonen var øyensynlig et helsefremmende tiltak; det tjente kanskje til å forebygge urinrørsbetennelse eller andre former for betennelse i og omkring kjønnsorganene. Det kan også være at Lovens bestemmelser angående menstruasjon og andre blødninger skulle minne israelittene om blodets hellighet. Disse lovbestemmelsene var ikke diskriminerende overfor kvinner, for også menn ble regnet for å være urene når de hadde utflod. (3Mo 15: 1–17) Noen av de lovene som gjaldt menstruasjon, understreket Jehovas omsorg for kvinner. Selv om kristne ektemenn ikke er underlagt Moseloven (Ro 6: 14; Ef 2: 11–16), bør de ta tilbørlig hensyn til sin hustrus månedlige syklus og de omskiftninger den medfører, idet de lever sammen med henne «i samsvar med kunnskap» og viser henne ære «som et svakere kar, det kvinnelige». – 1Pe 3: 7.