(Mẹrab) [fra en rot som betyr «å bli mange (tallrik)»].

Den eldste av kong Sauls to døtre. (1Sa 14: 49) Saul hadde tydeligvis lovt å gi den som beseiret Goliat, en av døtrene sine til hustru (1Sa 17: 25), og det kan være at det var derfor han lovte å gi Merab til David. Etter tvekampen mot Goliat hadde David vist seg å handle  klokt og ha stor framgang i kampen mot filisterne, i den grad at Saul «var redd ham», mens folket i Israel og Juda ’hadde ham kjær’. (1Sa 18: 15, 16) I forbindelse med at Saul lovte å gi David Merab til hustru, oppfordret han ham til å fortsette å være tapper, mens han tenkte med seg selv: «La ikke min hånd ramme ham, men la filisternes hånd ramme ham» – han håpet på at David skulle falle i kamp. David nølte ydmykt med å ta imot tilbudet om å bli kongens svigersønn. Det viste seg at kongen ikke holdt løftet sitt, og Merab ble aldri Davids hustru. Beretningen sier at den yngste datteren, Mikal, «var . . . forelsket i David», noe som kan bety at Merab ikke var det. Uansett viste det seg «ved den tiden da Sauls datter Merab skulle gis til David», at hun «allerede [var] blitt gitt til meholatitten Adriel som hustru». – 1Sa 18: 17–20.

Merab fødte Adriel fem sønner. På et senere tidspunkt overgav David disse sønnene og to andre som tilhørte Sauls husstand, til gibeonittene, som drepte dem alle sju. Dette ble gjort som en soning for at Saul hadde forsøkt å utrydde gibeonittene. – 2Sa 21: 1–10; se GIBEON, GIBEONITTER.

Merabs søster oppdrar sønnene hennes. Ifølge den massoretiske tekst omtaler 2. Samuelsbok 21: 8 «de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde født Adriel». Men ifølge 2. Samuelsbok 6: 23 døde Mikal barnløs. Det ser ut til at noen avskrivere har prøvd å løse dette problemet ved å sette «Merab» i stedet for «Mikal» i 2. Samuelsbok 21: 8. Noe som tyder på dette, er at den greske oversettelsen Septuaginta (Lagardes utgave) og to hebraiske håndskrifter har «Merab» i dette verset. Den tradisjonelle forklaringen på 2. Samuelsbok 21: 8 med den lesemåten som nesten alle de øvrige hebraiske håndskrifter har, er som følger:

Merab, Mikals søster, var gift med Adriel og fødte ham de fem sønnene. Men Merab døde ung, og Mikal, som var blitt forstøtt av David og var barnløs, oppdrog de fem guttene. De blir derfor omtalt som Mikals barn i dette verset. I tråd med denne forklaringen på 2. Samuelsbok 21: 8 har Isaac Leesers bibeloversettelse ordlyden «de fem sønnene til Mikal, Sauls datter, som hun hadde oppfostret for Adriel», og en fotnote til passasjen sier: «Mikal var Davids hustru, men barna var barn av Merab, Sauls eldste datter, og disse ble trolig oppdratt av hennes søster.» Targumene har følgende lesemåte: «De fem sønnene til Merab (som Mikal, Sauls datter, oppdrog), som hun fødte.» Andre faktorer som ikke framgår av den bibelske beretning, kan dessuten ha innvirket på hvordan man valgte å formulere seg.