(Mẹrom) [«høyt (opphøyd) sted»].

Kanaaneernes forente styrker under ledelse av Jabin, kongen i Hasor, leiret seg ved Meroms vann før de ble slått av Josva. Dette var sannsynligvis første gang israelittene stod overfor kanaaneere med deres hester og stridsvogner, siden Josva fikk anvisninger fra Gud om å brenne vognene og skjære hasene over på hestene. – Jos 11: 1–9.

Arkeologen Yohanan Aharoni sier: «’Meroms vann’ må være byen Meroms vannkilde, som de kanaaneiske styrkene samlet seg ved. Merom er kjent både fra egyptiske kilder fra det andre årtusen . . . og fra Tiglat-Pileser IIIs beretning om hans felttog til Galilea . . . Det er alminnelig aksept for den oppfatning at Merom svarer til Meirun ved foten av Jabal Jarmaq, men siden det ikke finnes noen ruinhaug på dette stedet som kan settes i forbindelse med Merom, er det mer sannsynlig at byen lå litt lenger mot nord. Byens navn er muligens bevart i navnene Jabal Marun og Marun al-Ras, og man kan gå ut fra at dens ruiner befinner seg i Tell al-Khirbeh, en av de store kanaaneiske ruinhaugene i den sørlige delen av det kanaaneiske øvre Galilea. Fra Hasor er det omkring 12 km i luftlinje til hvert av disse stedene.» – The Land of the Bible, oversatt til engelsk og redigert av A. Rainey, 1979, s. 225, 226.