(Mẹsjek).

1. En av de sønnene som Noahs sønn Jafet fikk etter vannflommen. (1Mo 10: 2; 1Kr 1: 5) Navnet ble tydeligvis også brukt om hans etterkommere og det landet de bosatte seg i. Profeten Esekiel nevner alltid Mesjek sammen med Tubal og antyder at landene deres lå nord for Palestina. Det opplyses at de eksporterte slaver og kobbergjenstander til Tyrus, at de var krigerske, og at de enten var alliert med eller underlagt «Gog av Magogs land» i det forutsagte ondsinnete felttoget mot ’Israels fjell’. (Ese 27: 13; 32: 26; 38: 2, 3; 39: 1, 2; se GOG nr. 2.) Mesjek blir nevnt uavhengig av Tubal i Salme 120: 5, åpenbart som en hentydning til et krigersk og barbarisk folk.

Fra omkring tusen år etter vannflommen blir et folk som kalles musku, omtalt i assyriske innskrifter. Dette folket bodde i et område i Lilleasia, vest for Assyria. De assyriske kongene Tiglat-Pileser I, Tukulti-Ninurta II, Assurnasirpal II og Sargon nevner alle sammen konflikter de hadde med dette folket. Det at musku ofte blir nevnt sammen med tabali (øyensynlig Bibelens Tubal), taler for at navnet musku er avledet av Mesjek. Herodot (III, 94) henviser senere til Moschi (moscherne) og Tibareni (tibarenerne) på tilsvarende måte.

Mange forskere mener at musku skal forbindes med frygerne, som tydeligvis hadde herredømme over en stor del av den vestlige og den sentrale delen av Lilleasia omkring slutten av det andre årtusen f.v.t. Noen forskere mener at kong Mita av Muski, som blir nevnt av assyrerkongen Sargon, er identisk med en kong Midas av Frygia som ifølge greske sagn hersket i den samme perioden.

2. Mesjek står oppført som en etterkommer av Sem i 1. Krønikebok 1: 17 i den massoretiske tekst, men i det tilsvarende slektsregistret i 1. Mosebok 10: 23 står det «Masj».