(Mesjụllam) [fra en rot som betyr «å slutte fred; å erstatte; å tilbakebetale»].

1. Et familieoverhode i Benjamins stamme. Han bodde i Jerusalem og var sønn av Elpa’al. – 1Kr 8: 1, 17, 18, 28.

2. En gaditt i Basjan som i Jotams og i Jeroboam IIs regjeringstid ble oppført i slektsregistret som en sønn av Abihajil. (Det er antagelig tale om to forskjellige registreringer, for disse kongene regjerte ikke samtidig.) – 1Kr 5: 11, 13, 14, 16, 17.

3. Farfar eller forfader til kong Josjias sekretær Sjafan. – 2Kg 22: 3.

 4. Far eller forfader til den Hilkia som var øversteprest i kong Josjias regjeringstid. (1Kr 9: 11; Ne 11: 11) Mesjullam hadde kanskje selv vært øversteprest. Noen av hans etterkommere bodde i Jerusalem etter landflyktigheten i Babylon. Han blir tydeligvis kalt Sjallum i 1. Krønikebok 6: 12, 13 og Esra 7: 2. – Se SJALLUM nr. 7.

5. En levitt av Kehats slekt, en av dem som førte tilsyn med utbedringsarbeidene på templet på kong Josjias tid. – 2Kr 34: 1, 8, 12.

6. En prest som hadde etterkommere (minst tre generasjoner etter ham) som bodde i Jerusalem etter landflyktigheten i Babylon. – 1Kr 9: 2, 3, 10, 12.

7. En benjaminitt som hadde en sønn som het Sallu, som var overhode for et fedrehus i Jerusalem etter landflyktigheten i Babylon. (1Kr 9: 3, 7, 9) Sannsynligvis identisk med den Mesjullam som er nevnt i Nehemja 11: 7.

8. Et benjaminittisk familieoverhode som selv bodde i Jerusalem etter landflyktigheten. – 1Kr 9: 3, 7–9.

9. Den av stattholderen Serubabels sønner som er nevnt først; en etterkommer av kong David. – 1Kr 3: 1, 19.

  10. Overhode for Esras prestelige fedrehus på Jesjuas etterfølger Jojakims tid. (Ne 12: 12, 13) Muligens den samme som nr. 18 eller 19.

  11. En mann som i Jojakims embetstid var overhode for det prestelige fedrehus som var grunnlagt av Ginneton. (Ne 12: 12, 16) Muligens den samme som nr. 18 eller 19.

12. En portvakt som levde på Jojakims, Esras og Nehemjas tid. – Ne 12: 25, 26.

    13. Et av overhodene blant dem som var samlet ved elven Ahava før de skulle reise til Jerusalem sammen med Esra i 468 f.v.t. Mesjullam var en av dem som Esra gav i oppdrag å hjelpe til med å samle noen levitter og netinim-tjenere som kunne være med på reisen. (Esr 8: 15–20) Muligens den samme som nr. 16, 17, 20 eller 21.

14. En levitt som muligens satte seg imot formaningen om å sende bort de fremmede hustruene som Esra fant blant israelittene da han kom tilbake til Jerusalem. Teksten kan imidlertid også forstås slik at han bare var imot den måten dette skulle organiseres på. – Esr 10: 10–15; jf. NW, fotn.

15. En av de Banis «sønner» eller etterkommere som reagerte positivt på Esras formaning ved at de sendte bort sine fremmede hustruer og deres sønner. – Esr 10: 29, 44.

16. En sønn av Berekja som under stattholderen Nehemjas ledelse satte i stand to seksjoner av Jerusalems mur. (Ne 3: 4, 30) Mesjullam gav sin datter som hustru til Jehohanan, sønn av ammonitten Tobia, noe som førte til splid blant de hjemvendte israelittene. – Ne 6: 17–19; 4: 3; se  nr. 13.

17. En som var med på å sette i stand Gamlebyporten da Nehemja ledet arbeidet med å utbedre murene; sønn av Besodja. – Ne 3: 6; se  nr. 13.

18. En av dem som stod ved Esras venstre side da Esra leste fra Loven for folket som hadde samlet seg i den sjuende måneden i 455 f.v.t. Mesjullam var trolig prest. – Ne 8: 2, 4; se  nr. 10 og  11.

19. En prest (eller forfader til en prest) som var med på å besegle den troskapspakt som ble inngått etter forslag fra levittene. – Ne 9: 5, 38; 10: 1, 7, 8; se  nr. 10 og  11.

20. Et av folkets overhoder som enten selv eller representert ved en av sine etterkommere var med på å besegle den samme overenskomsten. – Ne 10: 1, 14, 20; se  nr. 13.

21. En deltaker i det prosesjonstoget Nehemja arrangerte ved innvielsen av Jerusalems gjenoppbygde mur. – Ne 12: 31, 33; se  nr. 13.