(mesụsa).

En norsk skrivemåte for det hebraiske ordet (mezuzạh) som i Bibelen i alminnelighet blir brukt om en dørkarm eller en dørstolpe. Flertallsformen av mezuzạh er mezuzọth. Den blir brukt i 2. Mosebok 12: 7 (se NW, fotn.), 22, 23 i forbindelse med påbudet om at påskeofferets blod skulle strykes på dørstolpene. Entallsformen blir brukt i 2. Mosebok 21: 6 i forbindelse med bestemmelsen om at en slave som ønsket å fortsette i sin herres tjeneste, skulle stilles opp mot døren eller «dørstolpen», slik at hans herre kunne gjennombore øret hans med en syl. Dørstolper blir også nevnt i forbindelse med beskrivelsen av det templet Salomo bygde (1Kg 6: 31, 33; 7: 5), og av det symbolske templet Esekiel så i et syn. – Ese 41: 21; 45: 19; 46: 2.

I nyere tid brukes ordet «mesusa» om et rektangulært stykke pergament der teksten fra 5. Mosebok 6: 4–9 og 5. Mosebok 11: 13–21 er skrevet inn på hebraisk, vanligvis på 22 linjer. Pergamentstykket blir rullet sammen og lagt i en liten kapsel av tre, metall eller glass som blir  festet på skrå på høyre dørstolpe ved inngangen til ortodokse jøders hjem, slik at den øverste delen peker innover og den nederste utover. Det hebraiske ordet Sjaddai (som betyr «Allmektig») står skrevet på baksiden av pergamentstykket og kan ofte ses gjennom en liten glassdekket åpning på kapselen. Noen ganger er mesusakapselen kunstferdig dekorert. Når fromme ortodokse jøder går inn i eller ut av huset, berører de mesusaen med hånden og framsier følgende bønn: «Måtte Gud vokte min utgang og min inngang fra nå av og for alltid.» – Jf. Sl 121: 8.

Bruken av mesusa er basert på en bokstavelig fortolkning av befalingen i 5. Mosebok 6: 9 (se NW, fotn.) og 11: 20.