En som bearbeider metall ved å støpe, smi, hamre, gravere eller på andre måter forme det. (Jes 41: 7) Den første som er nevnt i historien som en som «smidde alle slags redskaper av kobber og jern», er Tubal-Kain. (1Mo 4: 22) Fortidens metallarbeidere laget verktøy, husholdningsredskaper, våpen, rustninger, musikkinstrumenter, prydgjenstander og små figurer. I tillegg til at de laget nye gjenstander, utførte de også reparasjoner. (2Kr 24: 12) Mange hadde spesialisert seg på å bearbeide gull (Ne 3: 8, 31, 32), sølv (Dom 17: 4; Apg 19: 24) eller kobber (2Ti 4: 14). Noen ganger slo de seg sammen i en form for foreninger eller laug. (Ne 3: 31; Apg 19: 24–28) Deres fag krevde dyktighet og kunstnerisk sans.

Israelittene kan ha vært fortrolige med kunsten å bearbeide metall før de drog til Egypt, eller de kan ha tilegnet seg slike ferdigheter der. På den tiden da de drog ut fra Egypt, var de i stand til å støpe en gullkalv og en kobberslange. (2Mo 32: 4; 4Mo 21: 9) Mer imponerende var likevel framstillingen av forskjellige metallgjenstander til bruk i tjenesten ved tabernaklet. Besalel og hans medhjelpere fikk hjelp av Jehovas ånd i sitt arbeid med metaller. – 2Mo 31: 2, 3; 35: 30–35.

Da israelittene senere ble undertrykt av filisterne, fikk de ikke lov til å ha sine egne smeder. Denne bestemmelsen hindret dem i å lage våpen. (1Sa 13: 19–22) Det var utvilsomt av lignende grunner Nebukadnesar tok håndverkerne, deriblant metallarbeiderne, til fange under sitt første angrep på Jerusalem. – 2Kg 24: 14, 16; Jer 24: 1; 29: 1, 2.