(Mịgdol) [tårn].

1. Et sted i Egypt som blir nevnt i forbindelse med Pi-Hakirot, det siste stedet hvor israelittene slo leir før de gikk over Rødehavet. De fikk beskjed om å slå leir «framfor Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, overfor Ba’al-Sefon». (2Mo 14: 2; 4Mo 33: 5–8) De fleste forskere mener at Migdol er en egyptisk uttale av det hebraiske ordet mighdạl, som betyr «tårn», og at det utvilsomt sikter til en militærpost eller et vakttårn ved den egyptiske grensen. Man har imidlertid funnet vitnesbyrd om at det fantes flere steder som ble kalt Migdol langs den egyptiske grensen; selv i dag er det tre forskjellige landsbyer med navnet Mashtul, den nåværende formen av Migdol (av koptisk opprinnelse). (Se også nr. 2.) På en av Amarna-tavlene blir et sted ved navn Ma-ag-da-lị nevnt, men det sies ikke noe om hvor det lå. Ettersom man i dag ikke vet hvor de andre stedene, Pi-Hakirot og Ba’al-Sefon, lå, er Migdols beliggenhet også uviss. Noen mener at det er sannsynlig at stedet lå på Jabal Ataqah, en høyde hvor man kan se ut over den nordlige enden av Suezbukta. Man har ikke gjort funn som knytter noen forbindelse mellom dette stedet og navnet Migdol, men strategisk sett ville en slik beliggenhet naturligvis ha vært gunstig for et vakttårn eller en grensepost.

2. Et sted som profetene Jeremia og Esekiel nevnte omkring 900 år etter utgangen av Egypt. Det kan være identisk med det Migdol som er omtalt ovenfor, men de fleste kommentatorer mener at det er tale om et annet Migdol i Egypt.

Profeten Esekiel forutsa at Egypt ville bli lagt øde «fra Migdol til Syene og til Etiopias grense», tydeligvis av Babylon. (Ese 29: 10; 30: 6) Ettersom Syene lå lengst mot sør i det gamle Egypt, har dette Migdol sannsynligvis ligget lengst i nord og dermed gitt grunnlag for et uttrykk som svarte til den kjente talemåten «fra Dan til Be’er-Sjeba», som ble brukt i forbindelse med Palestina. (Dom 20: 1) Etter Jerusalems fall i 607 f.v.t. bosatte jødiske flyktninger seg i Migdol, Tahpanhes og Nof (Memfis) og i Patros-landet. Men Migdol og andre steder skulle komme  til å få merke babylonerkongen Nebukadnesars ’fortærende sverd’. – Jer 44: 1; 46: 13, 14.

Dette Migdol blir vanligvis identifisert med en festning som ifølge egyptiske hieroglyftekster voktet den nordøstlige adgangen til landet. I en reiseskildring fra 200-tallet e.v.t. (Itinerarium Provinciarum Antonini Augusti ) omtales et sted ved navn Magdolo i nærheten av Pelusium. Pelusium lå ved middelhavskysten og kunne av dem som kom fra Filistea, betraktes som en inngangsport til Egypt. Noen forskere har ment at denne grensefestningen ved navn Migdol kan identifiseres med Tell al-Heir, som ligger 10 km sørsørvest for Pelusium (Tell al-Farame).