(Mikạja) [Hvem er lik Jehova?].

1. En av kong Rehabeams hustruer, datter av Uriel fra Gibea og mor til kong Abija i Juda. Hun blir også kalt Ma’aka. – 2Kr 11: 18, 20; 13: 1, 2.

2. Sønn av Jimla; profet for Jehova i nordriket Israel i kong Akabs regjeringstid. (1Kg 22: 8) Mens Jehosjafat, Judas konge, var på besøk hos Akab, Israels konge, bad Akab ham om å bli med på et felttog mot syrerne for å gjenerobre Ramot-Gilead. Jehosjafat sa seg villig til det, men han foreslo at de skulle spørre etter Jehovas ord. Akab samlet da omkring 400 profeter og spurte dem: «Skal jeg dra i krig mot Ramot-Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte at kongen skulle dra av sted, og at Jehova ville gi byen i hans hånd. Men Jehosjafat ville forvisse seg ytterligere om  at dette var Jehovas vilje. Akab sendte da motvillig bud etter Mikaja, den profeten som alltid hadde profetert onde ting om ham. Sendebudet oppfordret Mikaja til å si det samme til Akab som de andre profetene hadde sagt. Først gjorde Mikaja det, men Akab påla ham under ed å tale «sannhet i Jehovas navn». Da sa Mikaja: «Jeg ser i sannhet alle israelittene spredt på fjellene, som sauer som ikke har noen hyrde.» – 1Kg 22: 1–17; 2Kr 18: 1–16.

Mikaja fortalte nå hvordan han i et syn hadde sett Jehova sitte på sin himmelske trone, og at Jehova hadde spurt åndeskapningene, som var samlet hos ham: «Hvem vil narre Akab, så han drar opp og faller ved Ramot-Gilead?» En av åndeskapningene sa da at han ville gå og bli «en bedragersk ånd» i alle Akabs profeters munn. Jehova svarte: «Du kommer til å narre ham, og hva mer er, du kommer til å lykkes. Gå ut og gjør slik!» Mikaja sa så til Akab at Jehova hadde lagt en bedragersk ånd i alle hans profeters munn, men at ’Jehova selv hadde talt ulykke angående ham’. Det fikk den falske profeten Sidkia til å gå fram og slå Mikaja på kinnet og hånlig spørre: «På hvilken vei gikk Jehovas ånd videre fra meg for å tale til deg?» Mikaja svarte modig: «Se, du får se hvilken vei det var, den dagen du går inn i det innerste rommet for å gjemme deg.» Akab gav deretter befaling om at Mikaja skulle settes i varetektshuset, og at han skulle gis nedsatt rasjon av brød og vann inntil kongen kom tilbake i fred. Akab vendte imidlertid aldri tilbake. Under kampen ved Ramot-Gilead var det nemlig «en mann som intetanende spente buen», og pilen traff den israelittiske kongen, som ble såret og etter hvert døde. Mikajas siste ord til Akab hadde vært: «Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, har Jehova ikke talt med meg.» Det at kongen døde, var et bevis for at Mikaja var Jehovas profet. – 1Kg 22: 18–37; 2Kr 18: 17–34.

3. En av de fyrstene kong Jehosjafat sendte ut som lærere i hele Juda, sammen med levitter og prester. De underviste folket i alle Judas byer, og de hadde «boken med Jehovas lov» med seg. – 2Kr 17: 7–9.

4. Far til Akbor (Abdon), en mann som sammen med andre ble sendt av kong Josjia for å spørre Jehova angående ordene i den lovboken som nettopp var blitt funnet. Han blir også kalt Mika. – 2Kg 22: 12, 13; 2Kr 34: 20, 21.

5. «Sønn av Gemarja, Sjafans sønn.» Mikaja var i det spiserommet som tilhørte hans far, Gemarja, da Baruk der leste opp for folket fra bokrullen med Jehovas ord ved Jeremia mot Israel, Juda og alle nasjonene. Etter at han hadde hørt dette budskapet, fortalte han det til kong Jehojakims sekretær og fyrster. – Jer 36: 2, 9–13.

6. En av forfedrene til presten Sakarja. Sakarja var blant dem som blåste i trompet ved innvielsesseremonien da Jerusalems mur var blitt gjenoppbygd. Mikaja blir også kalt Mika. – Ne 11: 22; 12: 31, 35.

7. En prest som var blant dem som blåste i trompet i et av de to «takksigelseskorene» i innvielsesprosesjonen da Jerusalems mur var blitt gjenoppbygd på Nehemjas tid. – Ne 12: 40, 41.