En av de profetiske bøkene i De hebraiske skrifter. Boken inneholder Jehovas ord til Mika angående Samaria og Jerusalem. (Se MIKA nr. 7.) Den består av tre hoveddeler, og hver del begynner med ordet «hør». – Mi 1: 2; 3: 1; 6: 1.

Mika må ha uttalt sine profetiske ord om Samarias ødeleggelse før byen ble ødelagt i 740 f.v.t., og han nedskrev øyensynlig sine muntlige utsagn før slutten av Hiskias regjeringstid.

De moralske forholdene i Israel og Juda var sørgelige på Mikas tid. Lederne undertrykte folket, og det gikk spesielt ut over de fattige. Dommere, prester og profeter var ute etter penger. Avgudsdyrkelse, bedrageri, undertrykkelse, urettferdighet og blodsutgytelse var utbredt. Man kunne ikke engang stole på fortrolige venner og familiemedlemmer. – Mi 1: 7; 2: 1, 2; 3: 1–3, 9–12; 6: 12; 7: 2–6.

Mikas bok beskriver åpent og ærlig Israels og Judas urette handlinger. Den forutsier at Samaria og Jerusalem vil bli ødelagt på grunn av sine overtredelser (Mi 1: 5–9; 3: 9–12), men den inneholder også løfter om gjenreisning og gjenopprettelse og etterfølgende velsignelser fra Gud. – Mi 4: 1–8; 5: 7–9; 7: 15–17.

Det finnes mange vitnesbyrd om at denne boken er autentisk. Den viser i likhet med Bibelens øvrige bøker at Jehova er en barmhjertig og kjærlig Gud, som tilgir misgjerning og overser overtredelse. (Mi 7: 18–20; jf. 2Mo 34: 6, 7; Sl 86: 5.) Jødene har fra de tidligste tider betraktet denne boken som autentisk. Omkring hundre år etter Mikas tid siterte noen eldste i Juda de  ordene Mika i Hiskias regjeringstid hadde uttalt om at Jerusalem skulle bli ødelagt. Dette gjorde de til forsvar for profeten Jeremia. (Jer 26: 17–19; jf. Mi 3: 12.) Flere hundre år senere erklærte jødenes overprester og skriftlærde på grunnlag av Mikas profeti at Kristus skulle bli født i Betlehem. (Mt 2: 3–6; jf. Mi 5: 2.) Oppfyllelsen av profetiene om Samaria, Jerusalem og Messias, eller Kristus, vitner om at denne boken er inspirert av Gud. Det er også verdt å legge merke til at Jesu ord om at en manns fiender skulle være personer i hans egen husstand, har sin parallell i Mika 7: 6. – Mt 10: 21, 35, 36.

[Ramme på side 319]

HOVEDPUNKTER I MIKA

En åpenhjertig beskrivelse av Israels og Judas urette handlemåte, en forutsigelse av at Samaria og Jerusalem skulle bli ødelagt, og løfter om gjenreisning og gjenopprettelse

Omfatter perioden opp til og muligens etter ødeleggelsen av Samaria i år 740 f.v.t.

Israels og Judas urette handlemåte blir stilt opp som en motsetning til Jehovas rettferdige krav

Undertrykkerne ligger på sine senger og tenker ut hvordan de skal sette seg i besittelse av hus og marker; når dagen gryr, gjennomfører de sine planer (2: 1, 2)

Tillitsfulle forbipasserende blir plyndret; kvinner og barn blir plaget (2: 8, 9)

De som skulle dømme rettferdig, utnytter innbyggerne som om de var dyr (3: 1–3)

Falske profeter roper: «Fred!» – men de helliger krig mot enhver som «ikke putter noe i munnen på dem» (3: 5)

Dommere, prester og profeter er bare ute etter vinning; likevel hevder de at Jehova er med dem (3: 9–11)

De lojale er praktisk talt forsvunnet; fyrster og dommere er ute etter bestikkelser, og ikke engang familiemedlemmer er til å stole på (7: 1–6)

Jehova utfridde sitt folk av Egypt og veiledet og beskyttet dem; ingen ofre kan gjøre soning for deres opprør (6: 3–7)

Han krever at hans folk øver rett, elsker godhet og vandrer beskjedent med ham (6: 8)

Jehovas dommer over Israel; også Juda vil bli rammet

Jehovas dom vil føre til at Samaria blir til en ruinhaug; ulykken vil nå helt til Juda og Jerusalem (1: 3–16)

Ulykke vil komme over Israel; landets marker vil bli tildelt andre (2: 3–5)

Jehova vil slå sitt folk; de skal spise, men ikke bli mette; de skal så, men ikke høste (6: 13–16)

En rest vil bli samlet inn, og den sanne tilbedelse vil bli opphøyd

De som er igjen av Israel, vil bli samlet, «som en hjord i kveen»; deres konge skal gå foran dem og Jehova i spissen for dem (2: 12, 13)

I dagenes siste del skal fjellet der Jehovas hus står, bli løftet opp over høydene, og mennesker fra mange nasjoner skal strømme til det; de vil bli undervist av Jehova og skal ikke mer lære å føre krig (4: 1–4)

Det gjenreiste folket skal vandre i Jehovas navn; Sion skal bli sterkt overfor sine fiender (4: 5–13)

I Betlehem vil det bli født en hersker som skal være hyrde i Jehovas navn; under hans herredømme skal assyreren bli drevet tilbake; Jakobs rest skal bli som forfriskende dugg og som en mektig løve (5: 2–9)

Jehova vil rense sitt folk for avgudsdyrkelse og fullbyrde sin hevn over ulydige nasjoner (5: 10–15)

Stol på Jehova; ’kvinnen som er Jehovas fiende’, vil slutte å fryde seg når Jehova vender sin oppmerksomhet mot sitt angrende folk og de opplever underfulle ting som inngyter frykt hos de nasjoner som iakttar dem; Jehova vil tilgi sitt folks synder (7: 7–20)