(Milẹt).

En by på vestkysten av Lilleasia som nå ligger i ruiner. Byen lå ved munningen av elven Maiandros (Menderes) og hadde i oldtiden fire havner. Det ser ut til at jonerne på 600-tallet f.v.t. hadde gjort Milet til et blomstrende handelssentrum som hadde mange kolonier ved Svartehavet og i Egypt. Ullvarene fra Milet var viden kjent. Noe som bekrefter dette, er at den greske oversettelsen Septuaginta i Esekiel 27: 18 nevner «ull fra Milet» blant Tyrus’ handelsvarer. Milet var også hjembyen til kjente filosofer, deriblant Thales (ca. 625–547 f.v.t.), som regnes som grunnleggeren av gresk geometri, astronomi og filosofi. På 400-tallet f.v.t. ble Milet erobret og ødelagt av perserne fordi byen hadde deltatt i et opprør. Senere (i 334 f.v.t.) falt den gjenoppbygde byen for Aleksander den store. I hellenistisk og romersk tid var det stor byggevirksomhet i Milet. Blant de imponerende ruinene fra denne tidsperioden er et stort teater som er bygd på åpen mark.

Etter hvert som tiden gikk, mistet byen den betydning den hadde hatt. Det skyldtes slamavleiringer fra elven Maiandros som førte til at havneanleggene ble ødelagt. Det ser ut til at oldtidens Milet lå på et nes som lå på sørsiden av Den latmiske bukt. I dag ligger ruinene av byen omkring 8 km inne i landet, og det som tidligere var en bukt, er nå en innsjø.

Paulus’ besøk. Paulus besøkte Milet omkring år 56 e.v.t. Han ville gjerne nå fram til Jerusalem før pinse hvis det var mulig, og ønsket ikke å tilbringe unødig mye tid i Lilleasia. Tydeligvis da han var i Assos, bestemte han seg derfor for å dra med et skip som ikke gikk innom Efesos. Men han overså ikke behovene til menigheten der. Fra Milet sendte Paulus bud, antagelig med en budbringer, til de eldste i menigheten i Efesos, som lå omkring 50 km unna. Det ville tydeligvis ta mindre tid å sende denne beskjeden til Efesos og la de eldste komme til Milet (selv om det kanskje tok minst tre dager) enn det ville ha tatt for Paulus å dra til Efesos. Det skyldtes kanskje at skip som drog fra Assos og anløp Efesos, stoppet flere steder underveis enn skip som anløp Milet. Det kan også være at visse omstendigheter i Efesos ville ha forsinket Paulus hvis han hadde dratt dit. – Apg 20: 14–17.

Paulus minnet de eldste i menigheten i Efesos om sin egen tjeneste blant dem. Han bad dem gi akt på seg selv og på hjorden og gjorde dem oppmerksom på at «undertrykkende ulver» skulle komme inn i menigheten, og han oppmuntret dem til å holde seg våkne og huske hans eksempel. Etter at Paulus hadde fortalt dem at de ikke ville komme til å se ham mer, ble det «atskillig gråt» blant dem. De «falt Paulus om halsen og kysset ham ømt» før de fulgte ham til båten. – Apg 20: 18–38.

Det ser ut til at Paulus besøkte Milet en gang til, på et tidspunkt etter hans første fangenskap i Roma. Trofimus, som tidligere hadde reist sammen med ham fra Milet til Jerusalem, ble syk, og Paulus måtte etterlate ham i Milet. – Jf. Apg 20: 4; 21: 29; 2Ti 4: 20.