(mịne).

Både en vektenhet og en myntenhet. (1Kg 10: 17; Esr 2: 69; Ne 7: 71) Ifølge den hebraiske teksten i Esekiel 45: 12 tilsvarer én mine (manẹh) 60 sekel. Men ifølge gjengivelsen av dette skriftstedet i den greske oversettelsen Septuaginta tilsvarer én mine 50 sekel. (Se NO.) Når det er omtalt store antall sekel i Bibelen, er antallet alltid delelig med 50, noe som kan tyde på at en mine i tidligere tider tilsvarte 50 sekel. – 1Mo 23: 15; 2Mo 30: 24; 38: 29; 4Mo 31: 52; 1Sa 17: 5.

Også arkeologiske vitnesbyrd taler for at en mine tilsvarte 50 sekel. I Tell Beit Mirsim har man funnet et vektlodd (uten påskrift som angir vekten) som veier omkring 4565 g. Hvis man deler dette opp i åtte miner à 50 sekel, vil hver sekel veie 11,4 g. Det svarer stort sett til gjennomsnittet av omkring 45 sekellodd (med påskrift som angir vekten) som er funnet i Palestina. I dette oppslagsverket blir derfor en mine i De hebraiske skrifter regnet for å tilsvare 50 sekel, eller ¹⁄60 talent, det vil si 570 g. Det betyr at en sølvmine etter dagens verdi svarer til 750 kroner og en gullmine til 45 000 kroner.

Det kan også være, som i tilfellet med alen, at en mine kunne ha to ulike verdier – én verdi for en kongelig mine (jf. 2Sa 14: 26) og en annen verdi for en vanlig mine. – Jf. Ese 40: 5.

Minen (mna) i De kristne greske skrifter (Lu 19: 13–25) tilsvarer 100 drakmer, en verdi som er fastsatt på bakgrunn av det oldtidens greske forfattere har skrevet. En drakme var verd nesten like mye som en denar. En mine var derfor et betydelig beløp. Etter dagens verdi tilsvarer en mine 450 kroner; i det første århundre e.v.t. tilsvarte dette omtrent en fjerdedel av årslønnen til en jordbruksarbeider.