En støtte, en tavle, en bygning eller lignende som blir reist til minne om en person eller en spesiell begivenhet. Bibelen omtaler noen minnesmerker, men ikke alltid ved den betegnelsen.

Jehova viste seg for Jakob i et syn om natten og bekreftet Abrahamspakten for ham (1781 f.v.t.). Til minne om dette reiste Jakob den steinen han hadde hatt under hodet om natten, som en støtte og salvet den med olje. Så kalte han stedet Betel. (1Mo 28: 10–19) Omkring 20 år senere sluttet Jakob og Laban en fredspakt, og til minne om denne pakten satte de opp en steinstøtte og laget en steinrøys i Gileads fjellområde. (1Mo 31: 25, 44–52) Da Jehova førte israelittene inn i det lovte land (1473 f.v.t.), ble det reist to minnesmerker på det stedet hvor de krysset Jordan – ett midt i elven og et annet på Jordans vestbredd, ved Gilgal. De ble reist til minne om den mirakuløse kryssingen av elven, og når deres sønner siden spurte hva disse minnesmerkene representerte, skulle deres fedre fortelle hva Jehova hadde gjort for sitt folk. – Jos 4: 4–9, 20–24.

Etter at kong Saul hadde seiret over amalekittene, ’reiste han seg et minnesmerke [hebr. jadh]’. (1Sa 15: 12) Det hebraiske ordet jadh, som vanligvis blir oversatt med «hånd», kan også bety «minnesmerke». En hånd som rekkes opp, fanger oppmerksomheten, og på tilsvarende måte henleder et minnesmerke folks oppmerksomhet på bestemte ting.

Absaloms Minnesmerke (hebr. jadh) var i likhet med mange andre minnesmerker en støtte. Absalom reiste dette minnesmerket på Kongens lavslette ikke langt fra Jerusalem, fordi, som han sa: «Jeg har ingen sønn som kan bevare minnet om mitt navn.» (2Sa 18: 18) I dag vet vi imidlertid ikke mer om dette minnesmerket eller om hvor det ble reist, enn det Bibelen forteller. Det må ikke forveksles med den såkalte Absaloms grav i Kedron-dalen, som ifølge kirkelige tradisjoner blir knyttet til Absalom, men som stammer fra den gresk-romerske periode, noe arkitekturen vitner om. – Se ABSALOM.

I likhet med Absalom har heller ikke evnukker etterkommere som fører navnet deres videre. Men hvis de er trofaste mot Jehova og ikke forræderske som Absalom, lover Jehova å gi dem «noe som er bedre enn sønner og døtre». Han sier: «Jeg vil . . . gi dem et minnesmerke [hebr. jadh] og et navn i mitt hus og innenfor mine murer . . . Et navn til uavgrenset tid skal jeg gi dem, et som ikke skal bli utslettet.» – Jes 56: 4, 5; jf. Ord 22: 1.

Gravsteiner ble også reist som minnesmerker, for eksempel den gravsteinen som markerte «gravstedet til den sanne Guds mann» som forutsa hva Josjia ville gjøre mot alteret i Betel. – 2Kg 23: 16–18; 1Kg 13: 1, 2.