(Molạda) [fra en rot som betyr «å føde; å bli far»].

En av de byene som lå i den sørlige delen av Juda, men som ble tildelt Simeons stamme. Molada fortsatte å tilhøre denne stammen iallfall fram til Davids regjeringstid. (Jos 15: 21, 26; 19: 1, 2; 1Kr 4: 24, 28, 31) Etter landflyktigheten var det judeere som bosatte seg i denne byen. – Ne 11: 25, 26.

Det er ikke blitt fastslått med sikkerhet hvor Molada lå.