Morter
En beholder som innvendig er formet som en skål, og hvor korn, krydderier, olivener og andre faste stoffer blir knust med en støter.
Man har funnet egyptiske gravmalerier med avbildninger av ganske store mortere. Disse morterne var sannsynligvis laget av tre, og støterne av metall. På ett gravmaleri ser man to menn som står ved den samme morteren, hvor de vekselvis støter med hver sin metallstøter (kølleformet i begge ender) som de holder på midten med begge hendene. Det ser ut til å framgå av maleriet at innholdet i morteren når det var støtt grundig nok, ble siktet over i en annen beholder, og at de grovere delene så ble tømt tilbake i morteren og knust ytterligere.
I ødemarken tilberedte israelittene mannaen ved å male den på håndkverner eller støte den i en morter (hebr. medhokhạh). – 4Mo 11: 7, 8.
Den beste olivenoljen ble framstilt ved at man støtte olivener i en morter. På den måten utvant man oljen bare av fruktkjøttet, mens en oljepresse også knuste steinene. Til lampestaken i møteteltet skulle man bruke ren olje av støtt oliven. Den samme slags olje skulle også brukes i forbindelse med det ’stadige brennofferet’ og uten tvil også som ingrediens i den hellige salvingsoljen. I helligdommen ble det brukt røkelse som var støtt til fint pulver. – 2Mo 27: 20, 21; 29: 40, 42; 30: 23–25, 35, 36.
Ettersom en morter er hul, eller konkav, blir den i Bibelen passende brukt for å beskrive en bestemt landskapsform. I Dommerne 15: 18, 19 sies det for eksempel at Gud skaffet Samson drikkevann ved at han kløvde «en morterformet hulning» (hebr. makhtẹsj) i Leki. Og en bestemt bydel i Jerusalem, Maktesj, eller «Morteren» (hebr. hamMakhtesj), har muligens fått sitt navn på grunn av en senkning i denne delen av byen. – Sef 1: 11, NW, fotn.; jf. NO, EN, NB.
Korn som støtes i en morter for at det skal bli til mel, blir utsatt for svært hard behandling. Denne framgangsmåten blir derfor brukt billedlig i Bibelen når det sies: «Selv om du finstøter dåren med en støter i en morter [hebr. bammakhtẹsj], midt iblant grynene, vil hans dårskap ikke vike fra ham.» – Ord 27: 22.