Mot
Det å være modig og uredd; det motsatte av fryktsomhet og feighet. – Mr 6: 49, 50; 2Ti 1: 7.
Det hebraiske verbet som oftest blir brukt om det å være modig, er chazạq. Det har grunnbetydningen «å være sterk». (2Sa 13: 28; 2Kr 19: 11; Ese 3: 14) Chazạq blir ofte brukt sammen med ʼamạts, som også betyr «å være sterk». Begge disse verbene inngår i oppfordringene «vær modige og sterke» (Jos 10: 25) og «vær modige, og måtte deres hjerte være sterkt» (Sl 31: 24).
Det å bli svak eller avkreftet uttrykkes med det hebraiske verbet rafạh, som noen ganger kan bety ’miste motet’ (Jer 49: 24) eller ’vise seg motløs’ (Ord 24: 10). Når det blir gjengitt med «synke», som i uttrykket «måtte dine hender ikke synke», betyr det «miste motet; bli for svak til å handle». – Sef 3: 16; Jes 13: 7; Ese 7: 17.
På gresk blir det å være ved godt mot, det å være modig og det å fatte mot uttrykt med verbene tharrẹo (2Kt 5: 8; 10: 1) og tharsẹo (Mt 9: 2). Verbet tolmạo blir gjengitt med slike uttrykk som «våge» (Jud 9; Ro 15: 18), ’ha mot til’ (Mr 12: 34) og ’opptre modig’ (2Kt 11: 21) og betoner den måten motet kommer til uttrykk på i handling.
Guds tjenere har alltid trengt mot for å forbli trofaste mot Den Høyeste. Da israelittene var klar til å gå inn i det lovte land, sa Moses til dem: «Vær modige og sterke», og etterpå formante han også Josva, som var utnevnt til hans etterfølger, til å være modig og sterk. (5Mo 31: 6, 7) Jehova stadfestet senere Moses’ uttalelse ved å si til Josva: «Vær modig og sterk . . . Vær bare modig og meget sterk.» (Jos 1: 6, 7, 9) For å få det nødvendige mot måtte nasjonen lytte til Jehova, lære av ham og adlyde hans lov. (5Mo 31: 9–12) Josva fikk også vite at han for å bli modig og sterk måtte lese regelmessig i Guds lov og være nøye med å følge den. – Jos 1: 8.
Bibelen inneholder mange direkte oppfordringer til å være modig eller fatte mot, og den viser også hvordan man kan gjøre det. (Sl 31: 24) Samvær med trosfeller kan være til stor hjelp. (Apg 28: 15) I Salme 27: 14 sier David, som selv var en modig mann: «Vær modig og la ditt hjerte være sterkt.» I de foregående versene viser han hva som har hjulpet ham til å være modig: Han har stolt på Jehova som sitt livs «borg» (v. 1), han har erfart hvordan Jehova har tatt hånd om hans motstandere (v. 2, 3), han verdsetter Jehovas tempel for tilbedelse (v. 4), han har tillit til at Jehova vil beskytte, hjelpe og utfri ham (v. 5–10), han får vedvarende undervisning i Guds rettferdige prinsipper (v. 11), og han har en sterk tro og et sikkert håp (v. 13, 14).
En kristen trenger mot for å holde seg ubesmittet av de holdninger og handlinger som er vanlige i den verden som er i opposisjon til Jehova Gud, og for å forbli trofast mot Jehova når han blir stilt overfor verdens hat. Jesus Kristus sa til sine disipler: «I verden har dere trengsel, men fatt mot! Jeg har seiret over verden.» (Joh 16: 33) Guds Sønn gav aldri etter for påvirkning fra denne verden, men seiret over verden ved ikke å bli lik den i noen henseende. Det gode eksempel Jesus Kristus foregikk med som seiervinner, og utfallet av hans feilfrie vandel kan fylle en med det mot man trenger for å etterligne ham med hensyn til det å holde seg atskilt fra verden og holde seg ubesmittet av den. – Joh 17: 16.
