[hebr. pẹredh; pirdạh (muldyrhoppe)].

Avkom av eselhingst og hestehoppe. Muldyrets kropp ligner hestens, men det korte, kraftige hodet, de lange ørene, den korte manen, de små hovene og også halen, som bare har en hårdusk i spissen, er som hos eselet. Muldyret (Equus asinus mulus) har noen av både hestens og eselets beste egenskaper: Det er utholdende, hardført og stø på foten som eselet og sterkt, hurtig og modig som hesten. Det er mindre mottagelig for sykdommer enn hesten, viser større tålmodighet som lastedyr og lever mye lenger. Muleselet, avkommet av en hestehingst og en eselhoppe, er mindre enn muldyret og er svakere og mer uanselig. Med sjeldne unntak vil muldyr, uansett kjønn, være sterile.

Det var muldyr blant de gavene som Salomo fikk av konger som oppsøkte ham for å høre hans visdom. (1Kg 10: 24, 25; 2Kr 9: 23, 24) Israelittene kan også ha kjøpt muldyr av handelsreisende, for eksempel fønikere. (Ese 27: 8, 9, 14) På Davids tid ble muldyr brukt som ridedyr av fremtredende personer. Da Salomo skulle salves i Gihon, ble det bestemt at han skulle ri på Davids egen muldyrhoppe. – 2Sa 13: 29; 18: 9; 1Kg 1: 33, 34, 38, 39.

Muldyret var høyt verdsatt som lastedyr. (2Kg 5: 17; 1Kr 12: 40) Ved sin profet Jesaja kunngjorde Jehova at hans tjenere blant annet skulle ri på muldyr når de vendte tilbake til Jerusalem fra de nasjonene de var spredt til. (Jes 66: 20) Det er derfor interessant å merke seg at de israelittene som vendte tilbake fra Babylon som en oppfyllelse av profetiene om gjenopprettelse, hadde med seg 245 muldyr, foruten andre lastedyr. – Esr 2: 66; Ne 7: 68.

Mennesker blir advart mot å være uten forstand, mot å gjøre seg lik en hest eller et muldyr, hvis fyrighet må tøyles med bissel eller grime. – Sl 32: 9.