Na’ama
(Naʹạma) [liflig; velbehagelig].
1. En etterkommer av Kain; søster til Tubal-Kain; datter av Lamek og Sillah. – 1Mo 4: 17–19, 22.
2. En ammonittisk kvinne som var en av Salomos hustruer; mor til Rehabeam. – 1Kg 14: 21; 2Kr 12: 13.
3. En av Judas byer i Sjefela. (Jos 15: 20, 33, 41) Man vet ikke nøyaktig hvor den lå.