Fortidens nagler var forholdsvis store og så ut omtrent som de naglene som brukes i dag. Noen typer hadde en firkantet form, og spissen var i mange tilfeller lengre enn det som er vanlig nå for tiden. De eldste naglene var etter alt å dømme laget av bronse, men senere ble større nagler laget av jern. David skaffet til veie «jern i stor mengde til nagler til portdørene» i templet som skulle bygges. (1Kr 22: 3) Det er funnet prydnagler av bronse belagt med bladgull som skal være fra omkring 1300 til 1200 f.v.t. Om en del av de naglene som ble brukt til Salomos tempel, sies det: «Vekten av naglene var femti sekel [600 g] gull.» – 2Kr 3: 8, 9.

I en gammel grav like nordøst for Jerusalem ble det i 1968 funnet levninger av en jøde som var blitt henrettet ved pælfesting i det første århundre. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at det fremdeles gikk en 11,5 cm lang jernnagle gjennom høyre hælben. Denne naglen kan ha lignet de naglene som de romerske soldatene benyttet da de pælfestet Jesus Kristus. Tomas ville ikke tro at Jesus var oppreist fra de døde, før han hadde sett «merket etter naglene i hendene hans». – Joh 20: 24–29.

Brukt billedlig. Ved Jesu død på torturpælen ble den mosaiske lovpakten opphevet. Med henblikk på dette skriver Paulus at Gud tok lovpaktens dokument bort «ved å nagle det til torturpælen». (Kol 2: 13, 14) Salomo sammenligner dem som «beskjeftiger seg med samlinger av ordspråk», med «nagler som blir slått inn», kanskje fordi de og deres gode ord fra Jehova har en stabiliserende og styrkende virkning på tilhørerne. – For 12: 11.