(Nạhasj) [slange].

1. Ammonittenes konge på den tiden da Saul begynte å herske. Nahasj drog med sin hær mot Jabesj i Gilead. I beretningen om dette heter det: «Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: ’Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.’ Da sa ammonitten Nahasj til dem: ’På denne betingelse skal jeg slutte pakt med dere: at det høyre øyet blir stukket ut på hver og én av dere, og jeg skal legge det som en skam på hele Israel.’ Så sa de eldste i Jabesj til ham: ’Gi oss en frist på sju dager, så skal vi sende sendebud til hele Israels område, og hvis det ikke er noen som frelser oss, da skal vi gå ut til deg.’» Israelittene sluttet opp om Saul,  drog til Jabesj og slo Nahasj. Bare noen få av soldatene til Nahasj slapp fra kampen med livet i behold. – 1Sa 11: 1–11; 12: 11, 12.

I en dødehavsrull som har fått betegnelsen 4QSam^a, og som antas å skrive seg fra det første århundre f.v.t., er følgende opplysning innskutt umiddelbart foran 1. Samuelsbok 11: 1: «[Na]hasj, Ammons barns konge, utsatte Gads barn og Rubens barn for hard undertrykkelse, og han stakk ut høyre øye på dem alle og spredte red[sel og frykt] i Israel. Det var ikke én tilbake blant Israels barn på den andre [siden av Jordan som ikke hadde fått] sitt høyre øye [stukket ut] av Naha[sj, kongen] over Ammons barn; bortsett fra sju tusen mann [som flyktet fra A]mmons barn og gikk inn i [J]abesj-Gilead. Omkring en måned senere . . .» (Bible Review, 1985, bd. 1, nr. 3, s. 28) Dette stemmer stort sett med de opplysninger Josefus kommer med. – Jewish Antiquities, VI, 68–70 (v, 1).

Ifølge Josefus (Jewish Antiquities, VI, 79 [v, 3]) ble denne Nahasj drept i kampen mot Sauls styrker. Hvis Josefus’ opplysninger er riktige, må den Nahasj som viste godhet mot David noen år senere, ha vært en sønn og etterfølger av den Nahasj som ble slått av Saul. I så fall kan «Nahasj» ha vært en tittel som ble gitt til en rekke personer, i likhet med titlene «Abimelek», «farao» og «Jabin». Da den sistnevnte Nahasj døde, sendte David ambassadører til hans sønn Hanun, som misforstod Davids gode hensikter og ydmyket hans representanter på det groveste. Dette utløste en serie med begivenheter som endte med at ammonittene led nederlag for Davids hær. – 2Sa 10: 1–5; 11: 1; 12: 26–31; 1Kr 19: 1–5; 20: 1–3.

2. Far til Davids søster eller halvsøster Abigajil og muligens også til Seruja. Han var morfar til Amasa og muligens også til Abisjai, Joab og Asael. (2Sa 17: 25; 1Kr 2: 16, 17) Abigajil blir kalt «Nahasj’ datter», men hun og hennes søster Seruja blir ikke direkte omtalt som døtre av Isai, Davids far, selv om de blir omtalt som «søstre» av Isais sønner, deriblant David. Når det gjelder slektskapsforholdet mellom dem, finnes det flere muligheter: (1) At Nahasj var en kvinne, Isais hustru, og mor til alle de nevnte sønnene og døtrene (navnet kunne være både kvinnenavn og mannsnavn). Dette er nok lite sannsynlig, siden kvinner vanligvis bare ble nevnt i et slektsregister hvis det fantes spesielle grunner til å gjøre det, noe det ikke later til å ha vært i dette tilfellet. (2) At Nahasj var et annet navn på Isai, noe som antydes i en gammel jødisk overlevering. I den greske oversettelsen Septuaginta (Lagardes utgave) står det «Isai» i stedet for Nahasj i 2. Samuelsbok 17: 25. (3) At Nahasj var en mann som tidligere hadde vært gift med Isais hustru (noe som er mer sannsynlig), og at hun hadde fått de to døtrene Abigajil og Seruja med Nahasj før hun giftet seg med Isai og fikk flere sønner med ham. – Se ABIGAJIL nr. 2.

3. En mann som bodde i den ammonittiske byen Rabba. Hans sønn Sjobi viste godhet mot David ved å sende ham mat og utstyr da han flyktet til Manahajim på grunn av Absaloms opprør. (2Sa 17: 27–29) Nahasj var muligens en israelitt som slo seg ned i Rabba etter at israelittene hadde beseiret byens ammonittiske innbyggere. – 2Sa 12: 26–31.