(Nạkor).

1. Far til Tarah og farfar til Abraham. Nakor var sønn av Serug og en etterkommer av Sem. Han levde i 148 år (2177 til 2029 f.v.t.). – 1Mo 11: 22–26; 1Kr 1: 24–27; Lu 3: 34–36.

2. Sønn av Tarah; sønnesønn av Nakor (nr. 1) og bror til Abraham. (1Mo 11: 26; Jos 24: 2) Nakor giftet seg med sin niese Milka, som var søster til Lot og datter av Nakors andre bror, Haran. Med henne fikk han åtte sønner, og med sin medhustru, Re’uma, fikk han ytterligere fire sønner. Han fikk altså i alt tolv sønner, hvorav noen ble stammeoverhoder. (1Mo 11: 27, 29; 22:  20–24) Gjennom sin sønn Betuel ble Nakor farfar til Laban og Rebekka og oldefar til Lea, Rakel, Jakob (Israel) og Esau. – 1Mo 24: 15, 24, 47; 29: 5, 16; 1Kr 1: 34.

I beretningen i 1. Mosebok hvor det fortelles at Tarah og Abraham forlot kaldeernes Ur, er ikke Nakor nevnt blant dem som drog av sted. (1Mo 11: 31) Det ser imidlertid ut til at Nakor senere kom til Karan, det stedet hvor Tarah slo seg ned, og hvor han med tiden døde, og hvor Nakors sønnesønn Laban bodde da Jakob oppsøkte ham. (1Mo 11: 31, 32; 12: 4; 27: 43) Da Abrahams tjener drog av sted for å finne en hustru til Isak, drog han nemlig til Karan, og det sies i den forbindelse at han kom til «Nakors by», noe som kan bety enten selve byen Karan eller et sted i nærheten, kanskje Nahur, som blir nevnt flere ganger på forskjellige tavler fra det andre årtusen f.v.t. som er blitt funnet i oldtidsbyen Mari. (1Mo 24: 10; 29: 4; The Biblical Archaeologist, 1948, s. 16) Og da Jakob skilte lag med Laban, bad Laban om at «Abrahams gud og Nakors gud» måtte dømme mellom dem. – 1Mo 31: 53; se KARAN nr. 2.